Skriftlig spørsmål fra Alfred Jens Bjørlo (V) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:580 (2022-2023)
Innlevert: 01.12.2022
Sendt: 01.12.2022
Besvart: 06.12.2022 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Alfred Jens Bjørlo (V)

Spørsmål

Alfred Jens Bjørlo (V): Mener statsråden at hun har styring med hvordan Helse Sør-Øst HRF styrer ressursene rettet mot psykisk helsevern og mener statsråden at utviklingen er i tråd med regjeringens føringer og den utviklingen statsråden selv ser for seg gjennom utredningene til det nedsatte ekspertutvalget?

Begrunnelse

I en rekke spørsmål, også fra undertegnede, har statsråden mottatt en rekke bekymringer om den nedbyggingen av psykisk helsevern som synes å være i full gang. Dette skjer samtidig som jeg og flere med meg, får forsikringer fra statsråden om at tilbudet til mennesker med psykiske lidelser og rusavhengighet skal styrkes. Både gjennom stans i nedbygging av døgnkapasitet og bedre poliklinisk oppfølging.
I Aftenposten 22. november, kan vi lese at høykompetente behandlingssteder som spesialpoliklinikken for spiseforstyrrelser og personlighetspoliklinikken, ved OUS, risikerer enten nedleggelse eller drastiske kutt. Dette skjer til tross for at statsråden vil ha mer kunnskapsbaserte metoder i psykiatrien og derfor har nedsatt et nytt ekspertutvalg som skal se på mulighetene for en sterkere tematisk organisering av psykisk helsevern. Målet med det er å gi pasienter bedre og kunnskapsrettete terapier raskere og til flere. Statsråden har tidligere sagt at det kan være riktig å samle og styrke noen fagområder til et regionalt og nasjonalt nivå. Spesialpoliklinikken for spiseforstyrrelser og personlighetspoliklinikken er nettopp slike «tematisk organiserte» fagområder.
Jeg er enig med artikkelforfatteren at det synes å være en direkte selvmotsigelse mellom hva regjeringen og helseministeren ønsker, og hva som foregår ute i tjenestene. Jeg stiller derfor de spørsmål som psykologen, Jørgen Flor, reiser i Aftenposten 22. november.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Regjeringen vil legge frem en opptrappingsplan for psykisk helse i 2023 og som representanten viser til, har vi også satt ned et utvalg som skal vurdere mulighetene for sterkere tematisk organisering av psykisk helsevern. Målet er å forbedre kvaliteten i behandlingen og bidra til at pasientene kommer raskere til riktig behandling. Dette er to viktige arbeid som vi vil komme tilbake til Stortinget med på egnet tidspunkt.
Regjeringen har lagt fram et stramt budsjett for 2023, men har prioritert psykisk helse og rusfeltet med 300 millioner kroner til økt innsats, herunder 150 millioner kroner til psykisk helsevern i sykehusene. Regjeringen har også foreslått å øke sykehusene sine budsjett med 2,5 milliarder kroner i nysaldering for statsbudsjettet i 2022. Dette blir gjort for å sikre at sykehusene kan foreta helt nødvendige investeringer og for over tid å sette helseforetakene bedre i stand til å følge opp prioriterte grupper, for eksempel innen psykisk helsevern.
De regionale helseforetakene og helseforetakene har et helhetlig ansvar og må selv vurdere hvordan driften skal innrettes og hvordan omstillingstiltak skal gjennomføres innenfor de overordnede føringene som blir gitt. Det vil pågå krevende budsjettprosesser ved alle landets helseforetak framover som jeg ikke kan gå inn i. Men jeg legger til grunn at de regionale helseforetakene legger til rette for at sørge-for-ansvaret kan oppfylles med god og forsvarlig behandling også innenfor psykisk helsevern og rusbehandling fremover.
Jeg viser også til mitt svar på spørsmål nr. 317.