Skriftlig spørsmål fra Kristoffer Robin Haug (MDG) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:586 (2022-2023)
Innlevert: 01.12.2022
Sendt: 02.12.2022
Besvart: 12.12.2022 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Kristoffer Robin Haug (MDG)

Spørsmål

Kristoffer Robin Haug (MDG): Vil helseministeren sikre at Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri (NAPP) får fortsette driften for å ferdigstille arbeidet med å utarbeide nasjonale retningslinjer for utredning og behandling av personlighetsforstyrrelser?

Begrunnelse

Siden oppstarten i 2012 har NAPP arbeidet for å få på plass en nasjonal faglig retningslinje for utredning og behandling av personlighetsforstyrrelser for ungdom og voksne. I fjor ga Helsedirektoratet tilslutning til at en slik retningslinje skulle utarbeides, men direktoratet har satt arbeidet på vent på grunn av manglende kapasitet i Helsedirektoratet.
Nå har Helse- og omsorgsdepartementet besluttet å fase ut kompetansetjenesten som har som formål å bygge opp kompetanse og spre informasjon om personlighetsforstyrrelser, og heller omorganisere flere av de nasjonale kompetansetjenestene, herunder NAPP, til faglige nettverk. Den foreslåtte budsjettrammen for det faglige nettverket er mye mindre enn i dag, og vil kreve omfattende kutt i NAPPs virksomhet inkludert arbeidet med nasjonale retningslinjer.
Dette kan bidra til at flere av dagens utfordringer vil bli betydelig mer utfordrende å adressere:

- Personlighetsforstyrrelser er i dag ikke nevnt som egen pasient/ diagnosegruppe i prioriteringsveilederen som psykiatrien styres etter.
- Det er store geografiske forskjeller i kunnskap og kompetanse på utredning og behandling.
- Virksom behandling finnes. Flere ulike metoder har vist gode resultater. Men det er store geografiske forskjeller i behandlingstilbud – mange steder er tilrettelagt behandling helt fraværende, andre steder har de flere ulike spesialiserte behandlingsprogrammer for personlighetsforstyrrelse.
- Dagens situasjon innebærer store kostnader for den enkelte og deres familier: psykisk og fysisk lidelse, funksjonstap, inntektstap, konfliktfylte familier, barnevernssaker, gj.snittlig 18 års kortere levetid.
- Samfunnet har store kostnader forbundet med mangel på adekvat behandling: Mye lidelse medfører stort forbruk av helsetjenester både innen somatikk og psykiatri, ung uførhet, kriminalitet, fengsel, barnevernssaker.

Nå som de foreslåtte sparetiltakene ved OUS rammer spesialpoliklinikk for personlighetsforstyrrelser (Personlighetspoliklinikken) sterkt, risikerer vi både en oppløsning både av behandlingstilbud for pasienter og pågående forskning, men også at vi går glipp av muligheten til å beholde og styrke et avgjørende fagmiljø for å lykkes med å hjelpe mennesker som lider av personlighetsforstyrrelser uansett hvor de bor i landet.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Som representanten påpeker så skal nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri (NAPP) fases ut som nasjonal kompetansetjeneste. Dette er ikke et uttrykk for nedprioritering av fagområdet, men en konsekvens av at nasjonale kompetansetjenester etter forskriften og veilederen til nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten har en tidsavgrenset funksjonstid på hhv. 5 eller 10 år avhengig av om de har funksjon opplæring eller kompetanse-oppbygging. Samtidig legges det til rette for at tjenestene kan videreføres som kvalitet- og kompetansenettverk eller i annen form, men da utenfor det forskriftsregulerte systemet for nasjonale tjenester.
De regionale helseforetakene (RHFene) har ansvaret for å avklare hensiktsmessig videreføring av de enkelte tjenestene, og ansvar for å avklare rammebetingelsene ved videreføring som kvalitets- og kompetansenettverk eller i annen form. RHFene har også et ansvar for å sørge for god og likeverdig behandling til pasienter med personlighetsforstyrrelse over hele landet.
De nasjonale faglige retningslinjene inneholder systematisk utviklede faglige anbefalinger som etablerer en nasjonal standard for utredning, behandling og oppfølging av pasientgrupper, brukergrupper eller diagnosegrupper. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og Lov om spesialisthelsetjenester fastslår at Helsedirektoratet er eneste aktør med mandat til å utvikle, formidle og vedlikeholde nasjonale faglige retningslinjer og veiledere.
Sentrale fagmiljøer og tjenestemottakere involveres aktivt i utarbeidelsen av nasjonale faglige retningslinjer. Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri (NAPP) endrer verken funksjon eller finansiering i 2023. Også etter 2023 vil nødvendig kompetanse kunne innhentes for å bidra til å utarbeide en nasjonal retningslinje for utredning og behandling av personlighetsforstyrrelser for ungdom og voksne, uavhengig av om fagressursene er organisert i en kompetansetjeneste, som faglig nettverk eller på annet vis.
Angående representantens avsnitt om de foreslåtte sparetiltakene ved Oslo universitetssykehus viser jeg til mitt svar på skriftlig spørsmål nr. 317 og 580. For ordens skyld vil jeg påpeke at forskning finansieres via andre kilder enn tilskudd til kompetansetjenestene, og vil som tidligere finansieres via egne forskningsmidler.