Begrunnelse

Fullføringsreformen var den største utvidelsen av retten til videregående opplæring på mange tiår i Norge. Den innebærer blant annet at elever som velger å begynne på videregående skal ha en rett til å fullføre med bistand fra skolen, og at de som allerede har et fagbrev fra yrkesfaglige utdanningsprogram skal ha muligheten til å ta et nytt fagbrev. Det handler om å forberede unge mennesker på framtidenes arbeidsmarked, der man kan trenge flere bein å stå på.
Ikke alle tiltakene i reformen er finansiert med regjeringens forslag til statsbudsjett. Kapittel 225 post 69 dekker kostnader knyttet til tiltak for fullføring og kvalifisering i videregående opplæring, herunder tiltak for oppfølging av Fullføringsreformen. Stortingsmeldingen inneholdt en rekke kostnadsestimerte tiltak, som for eksempel systematisk oppfølging av elever som står i fare for å falle fra, ett ekstra års opplæring for elever som har innvandret og har svake ferdigheter, utvidelse av målgruppa for Oppfølgingstjenesten, utprøving av innføringsfag og tiltak for å forebygge psykiske plager. Stortinget sluttet seg til tiltakene, men bare noen av dem følges opp i Statsbudsjettet for 2023.