Skriftlig spørsmål fra Helge André Njåstad (FrP) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:606 (2022-2023)
Innlevert: 02.12.2022
Sendt: 05.12.2022
Besvart: 09.12.2022 av arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen

Helge André Njåstad (FrP)

Spørsmål

Helge André Njåstad (FrP): Hvordan vil statsråden bidra til at kommuner som har blitt anmodet om å ta imot ca. like mange flyktninger i 2023 som i 2022 skal få hjelp til å bosette flyktningene uten at det påvirker kommunens økonomi og deres lovpålagte oppgaver, også når det private leiemarkedet er sprengt?

Begrunnelse

Regjeringen inviterte fredag 25.november alle landets kommuner, fylkeskommuner og statsforvaltere til et møte vedrørende flyktningsituasjonen. Tema for dette møtet var bosetting av flyktninger fremover, anmodningsprosessen for 2023 og tilgangen på boliger. Mange kommuner har det siste året bosatt ukrainske flyktninger, og har klart dette gjennom å bruke ledig kapasitet i det private leiemarkedet. Nå har kommunene blitt anmodet om å ta imot ca. like mange flyktninger i 2023 som i 2022. Mange kommuner opplever nå at kapasiteten i det private leiemarkedet har blitt sprengt. Under møtet innledet to ordførere, hvor begge poengterte at det vil bli svært krevende å bosette like mange flyktninger når kapasiteten i det private leiemarkedet er sprengt. Likevel har Regjeringen og SV i budsjettforlik ikke foreslått en eneste krone i tilskudd til utleieboliger som hadde vært et tiltak som hadde hjulpet kommunene i arbeidet med å bosette flyktninger.

Marte Mjøs Persen (A)

Svar

Marte Mjøs Persen: Bosetting og integrering av flyktninger ligger under mitt ansvarsområdet. Jeg har innhentet svar fra kommunal- og distriktsdepartementet til omtalen av rammefinansieringen og om virkemidlene for framskaffelse av bolig. Kommunene har gjort en solid innsats og viser stor bosettingsvilje. Per 8. desember 2022 er over 33 000 flyktninger bosatt eller på vei til å bli bosatt. For 2023 er kommunene anmodet om å bosette 35 000 flyktninger, tilsvarende som i 2022. Alle landets kommuner er bedt om å bosette. Kommunene mottar særskilte tilskudd fra staten til arbeidet med bosetting og integrering av flyktninger. Finansieringen skjer i hovedsak gjennom integreringstilskuddet, sammen med tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, tilskudd ved bosetting av personer med alvorlig nedsatt funksjonsevne og/eller atferdsvansker og særskilt tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger. Tilskuddene skal gi en rimelig dekning av kommunenes gjennomsnittlige merutgifter til bosettings- kvalifiserings- og integreringsarbeid i bosettingsåret og de fire neste årene. Bevilgningene justeres i tråd med anslag på antall personer i målgruppen for tilskuddene i de ulike budsjettrundene. Kommunene får også finansiering via innbyggertilskuddet i rammetilskuddet. Innbyggertilskuddet fordeles i utgangspunktet med et likt beløp per innbygger, og her inngår flyktninger som er bosatt og folkeregistrert i kommunen 1. juli før budsjettåret. I innbyggertilskuddet foretas det også en utjevning, via kostnadsnøkkelen, basert på kommunenes utgiftsbehov. Flyktninger folkeregistrert i kommunen telles med, på lik linje med andre innbyggere. Det er også to sosiale kriterier i kostnadsnøkkelen, knyttet til flykninger: innvandrere 6-15 år utenom Skandinavia inngår i utgiftsbehovet knyttet til grunnskole, og personer med flyktningbakgrunn inngår i utgiftsbehovet knyttet til sosialhjelp. Siste kriterium gjelder imidlertid flyktninger med botid 6-30 år, dvs. etter perioden for integreringstilskuddet. I svar på spørsmål fra stortingsrepresentant Grete Wold (besvart 18. oktober), viste jeg til at kommuner og andre aktører kan få lån fra Husbanken til å oppføre eller kjøpe kommunalt disponerte utleieboliger til flyktninger og andre vanskeligstilte på boligmarkedet. Private aktører som får lån til utleieboliger må inngå en tilvisningsavtale med kommunen. Det gir kommunen rett til å disponere 40 prosent av boligene til sine boligsøkere i 20 år, og resten av boligene blir tilgjengelige på det ordinære leiemarkedet. I 2021 ga Husbanken tilsagn om lån til utleieboliger for 1,3 mrd. kroner. Det innebar oppføring og kjøp av 538 utleieboliger, herav 178 boliger med kommunal tilvisningsrett. Per 7. desember 2022 har Husbanken gitt tilsagn om lån til utleieboliger for 750 mill. kroner til 253 utleieboliger, hvorav 97 boliger med kommunal tilvisningsrett. I Prop. 1 S (2022–2023) har regjeringen foreslått å videreføre Husbankens låneramme på 21 mrd. kroner, der lån til utleieboliger er et av formålene. Husbanken gir veiledning til kommuner om hvordan de kan utnytte boligmassen sin best mulig.
Mange av flyktningene fra Ukraina er bosatt i private leieboliger. Det private leiemarkedet er fleksibelt, og boliger kan raskt legges til og trekkes ut av markedet. Tall fra SSB viser at opp mot 150 000 boliger sto tomme i starten av 2022, og flere av disse er trolig tatt i bruk til bosetting. Noen kommuner opplever nå at det er få ledige boliger til disposisjon. Andre steder er det fortsatt potensial for å frigjøre flere private leieboliger til flyktningene framover. Kommuner kan kontakte Husbanken for råd om mobilisering av flere private utleiere.
Det er også viktig å benytte de kommunalt disponerte utleieboligene best mulig. I 2023 får kommunene tilgang til et nytt digitalt system for kommunale utleieboliger, kalt Kobo. Kobo gir bedre forutsetninger for å tilpasse boligporteføljen til boligsøkernes behov.
Så langt det er mulig, skal ordinære saksbehandlingsregler etter plan- og bygningsloven (PBL) følges ved framskaffelse av boliger til flyktninger. For å sikre at regelverket er fleksibelt nok til at kommunene raskt og effektivt kan bosette et stort antall flyktninger, har Stortinget vedtatt en midlertidig beredskapshjemmel i PBL. Denne gir kommunene økt mulighet til å gi unntak fra loven, slik at de raskt kan framskaffe flere boliger. For eksempel gjør beredskapshjemmelen det enkelt å ta fritidsboliger midlertidig i bruk som helårsboliger. Beredskapshjemmelen varer fram til 1. juli 2023.