Skriftlig spørsmål fra Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:609 (2022-2023)
Innlevert: 04.12.2022
Sendt: 05.12.2022
Besvart: 12.12.2022 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V)

Spørsmål

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V): Vil statsråden ta initiativ til at det utvikles hurtigtester for benzimidazolopioder?

Begrunnelse

De siste ukene har det blitt meldt om et farlig stoff kalt Protonitazen, som er i omløp i Norge. Politiet har gått ut og utrykt bekymring for at stoffet er i omløp, da folk kan få det i seg uten at de er klar over hvor sterkt det er. Det finnes allerede enkelte immunologiske hurtigtester som avdekker fentanyl og flere fentanylanaloger. Dette gjør det mulig å avdekke stoff som er så potent at det kan være farlig også i lave konsentrasjoner, og på den måten hindre skade og dødsfall. Per i dag finnes det ikke hurtigtester for å avdekke Protonitazen. Protonitazen er klassifisert som et nytt opioid av benzimidazol-underklassen.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Jeg er svært opptatt av å redusere risikoen for skader og overdoser. I 2022 ga jeg derfor Helsedirektoratet i oppdrag å gjennomføre en bred gjennomgang av kunnskapsgrunnlaget for arbeidet med å redusere overdoser i Norge. På bakgrunn av gjennomgangen skal direktoratet vurdere eventuelle behov for endringer i nasjonal overdosestrategi og foreslå nødvendige organisatoriske, økonomiske og juridiske tiltak for å redusere antallet narkotikautløste dødsfall i Norge.
Det har eksistert en nasjonal overdosestrategi i Norge siden 2014. Gjennom strategien fikk Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF) i 2019 i oppdrag å lage en kunnskapsoppsummering for å kunne vurdere grunnlaget for etablering av tilbud om rusmiddeltesting for brukere av ulovlige rusmidler. Oppdraget ble gitt av Helsedirektoratet, hvor de ba SERAF om å utarbeide en oppsummering av eksisterende forskning innen feltet og annen kunnskap om testing av rusmidler for brukere av illegale stoffer, i tillegg til å anbefale veien videre. Basert på denne rapporten skal Helsedirektoratet i 2023 utrede muligheten for tiltak med forsvarlig drift, minimal risiko og følgeforskning.
Rapporten fra SERAF konkluderte med at det finnes en rekke ulike metoder for rusmiddeltesting som vil være mer eller mindre hensiktsmessig, avhengig av målgruppen. Selv om forskningen støtter bruken av ulike metoder for rusmiddeltesting, anbefales det at ulike interessegrupper involveres i utviklingen av eventuelle prosjekter eller programmer. Dette bør omfatte representanter fra brukerorganisasjoner, forskere, personell fra lavterskeltjenestene, personell fra sprøyterommene, eksperter fra laboratoriefagmiljøene og evt. andre relevante aktører. Et slikt samarbeid i form av en arbeidsgruppe vil bidra til å identifisere og løse utfordringer, samt til å utvikle og evaluere metodene som er best egnet for å nå ut til de tiltenkte målgruppene.
I statsbudsjettet foreslår regjeringen 150 millioner kroner til styrking og utvikling av nye tiltak innen psykisk helse- og rusfeltet, herunder 6 millioner kroner til styrket arbeid mot overdoser. Jeg håper den økte innsatsen og den reviderte nasjonale overdosestrategien vil bidra til at antallet personer som dør i overdose vil gå ned i årene fremover.
Jeg vil også komme tilbake til hvordan arbeidet med å redusere overdoser bør innrettes fremover gjennom regjeringens varslede forebyggings- og behandlingsreform for rusfeltet som er planlagt lagt frem i løpet av 2023.
Jeg viser ellers til mitt svar på spørsmål nr. 451 fra representanten Rasmus Hanson og til mitt svar på spørsmål nr. 440 fra representanten Marian Hussein.