Skriftlig spørsmål fra Silje Hjemdal (FrP) til kultur- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:615 (2022-2023)
Innlevert: 05.12.2022
Sendt: 05.12.2022
Besvart: 12.12.2022 av kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen

Silje Hjemdal (FrP)

Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): Hvilket faktagrunnlag har statsråden for å hevde at utenlandske pengespillselskaper ikke ønsker å underlegge seg ansvarlighetsvilkår i en norsk lisensmodell?

Begrunnelse

I sitt svar til Stortinget den 22. november, fremhever statsråden at enerettsmodellen er bedre egnet enn en lisensmodell. Ifølge statsråden, er grunnen til dette at de internasjonale selskapene ikke finner et lisensmarked, med krav til ansvarlighet, interessant. Statsråden viste også til at Norge har strengere ansvarlighetskrav enn det man finner i land som har lisensmodeller.
Selv om Norge skulle ha andre krav på ansvarlighet, enn det man finner i andre land, kan det ikke sees på som en begrunnelse for at en enerettsmodell fungerer bedre enn en lisensmodell. Det er opp til de enkelte landene selv å bestemme hvilke vilkår man skal stille for å få lisens til å tilby pengespill. Dette ville også være tilfellet ved en norsk lisensmodell.
I Norge er det allerede en rekke private aktører som har lov til å tilby ulike former for pengespill som lotteri og bingo. I den nye pengespillforskriften, som trer i kraft fra nyåret, har departementet forskriftsfestet et nytt ansvarlighetsrammeverk som skal gjelde både for de private aktørene og enerettsaktørene Norsk Tipping og Norsk Rikstoto. I høringen til den nye forskriften ble det lagt frem en gjennomgang av regelverket i Danmark, Sverige, Tyskland og Storbritannia. Denne viste at tilnærmet alle sentrale ansvarlighetstiltak som var foreslått i Norge, også er innført i et eller flere av disse landene.
Med unntak av Finland, har alle andre europeiske land innført lisensmodeller for pengespill på nett. Norsk bransjeforening for onlinespill (NBO), organiserer de største europeiske spillselskapene. Alle disse selskapene har tilpasset seg krav for lisens og er underlagt ansvarlighetsregelverket i land som Danmark og Sverige. De samme selskapene har videre uttalt at de ønsker en tilsvarende regulering i Norge, der seriøse og ansvarlige aktører kan søke om lisens til å tilby pengespill. Dette er også erfaringen fra våre nærmeste naboland. I Danmark har blant annet direktøren i Spillemyndigheten, uttalt at det "er en klar vilje hos langt størstedelen af spilindustrien til at ville efterleve reglerne" (Årsberetning, 2018). Spillmyndigheten anslår også at 90 prosent av alle onlinespill nå skjer hos aktører som er underlagt ansvarlighetskravene fra danske myndigheter.

Anette Trettebergstuen (A)

Svar

Anette Trettebergstuen: Norge har valgt et spesielt høyt beskyttelsesnivå på pengespillfeltet. Enerettsaktørene Norsk Tipping og Norsk Rikstoto er underlagt de strengeste ansvarlighetskravene i verden, f eks. ved at de opererer med obligatoriske tapsgrenser og er underlagt strenge regler for markedsføringen. Et grunnprinsipp i norsk pengespillregulering er at ansvarlighet alltid blir prioritert før profitt.
Som representanten påpeker, vil det være opp til hvert enkelt land å selv bestemme hvilke vilkår som skal stilles ved en eventuell lisensmodell. All den tid de utenlandske pengespillselskapene er kommersielle, vil de primært være opptatt av å skape verdier for aksjonærene. Dette vil fort komme i konflikt med strenge ansvarlighetskrav, fordi slike normalt også virker omsetningsdempende.
Dette betyr at dersom det ble innført en lisensmodell i Norge, så ville vi måtte operere med mindre omfattende ansvarlighetskrav enn det f. eks. Norsk Tipping opererer med i dag. En slik antakelse har støtte i en rapport KUD bestilte fra Rambøll i 2015. I rapporten blir det vist til at dersom de uregulerte pengespillaktørene skulle forholdt seg til det samme ansvarlighetsregimet som Norsk Tipping, ville dette hatt så stor virkning på potensielle inntekter, at de neppe ville ha funnet markedet interessant. Følgelig ville de antakelig valgt å stå utenfor det.[1] De utenlandske spillselskapene ville ikke etablere seg i en nasjonal lisensmodell i Norge om det ikke lønnet seg. Og da er det begrenset hvor tyngende ansvarlighetstiltak vi kunne pålagt dem.
Ansvarlig pengespillpolitikk er også viktig for norsk frivillighet. De frivillige organisasjonene støtter den norske enerettsmodellen. I en kronikk i VG 12. mai 2021 gikk 12 frivillige organisasjoner (bl.a. Norges Idrettsforbund, Stiftelsen Dam, Nasjonalforeningen for Folkehelse, Norsk Musikkråd og Blå Kors) sammen om et budskap om at de støtter enerettsmodellen og at de ikke ønsker flere pengespillselskaper i Norge, ei heller spillepenger til enhver pris. I kronikken skrev de bl.a. følgende:
Den norske enerettsmodellen for pengespill er ikke perfekt. Men prisen for å liberalisere og åpne opp for konkurranse er trolig økt spillreklame, økt press på forbruker og økte spilleproblemer. I likhet med et nesten samlet Storting mener vi at modellen vi har i Norge, fremdeles er den best egnede reguleringsformen for å nå pengespillpolitikkens mål om å forebygge spilleproblemer.
(. … .)
For frivilligheten betyr det noe hvor pengene vi bruker kommer fra. Vi vil ikke ha økte overføringer om konsekvensen er økte spilleproblemer i samfunnet. Vi vil ha mer ansvarlighet i pengespillpolitikken, og ber regjering og Storting fortsette det viktige arbeidet med å sikre og styrke reguleringen av pengespill – og med å sette ansvarlighet først.[2]
Sitatet illustrerer at Frp er i utakt med norsk frivillighet. Enerettsmodellen har tverrpolitisk støtte og bred oppslutning i de frivillige organisasjonene. Ved nyttår trer en ny pengespillov og pengespillforskrift i kraft. Det nye regelverket viderefører og styrker enerettsmodellen. Dermed styrker vi også ansvarligheten og beskyttelsen av sårbare spillere.

1] Rambøll: Utredning av økonomiske konsekvenser av en mulig lisensordning for pengespill
2 Mer ansvarlighet i pengespillpolitikken, kronikk publisert i VG 12. mai 2021