Skriftlig spørsmål fra Mímir Kristjánsson (R) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:621 (2022-2023)
Innlevert: 05.12.2022
Sendt: 06.12.2022
Besvart: 13.12.2022 av arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen

Mímir Kristjánsson (R)

Spørsmål

Mímir Kristjánsson (R): Vil statsråden vurdere regelendringer for å myke opp avkortningsreglene for barnetillegget på uføretrygd, slik at det skal lønne seg også for uføres samboere å jobbe?

Begrunnelse

Barnetillegget til uføretrygd beregnes ut ifra den samlede inntekten til begge foreldre dersom disse bor sammen. I dag er grensen for hva foreldrene samlet får tjene før tillegget blir avkortet, svært lav. Per 2022 begynner avkortning allerede når husstanden med ett barn samlet har en inntekt på 4,6G (512 794 kroner). Det er rundt 8 000 kroner lavere enn hvis begge foreldre skal ha inntekt på EUs fattigdomsgrense for 2022.
Videre er det vanskelig for de uføre og deres familier å ha full oversikt over hva årsinntekten i familien blir før årets slutt. Det kan skape økonomisk trøbbel når store krav til avkortning kommer mot årets slutt. Nylig har vi sett eksempler på at utbetaling av julegratiale hos den arbeidende i paret har ført til avkorting av barnetillegg. Denne nyheten kommer da så seint i året at det ikke er "nok" barnetillegg igjen før nyttår til å avkorte alt som skal avkortes. Resultatet er at den uføre pådrar seg et krav fra Nav med inn i det nye året. Når avkortingsreglene er så lite romslige som i dag, skaper det både merarbeid for staten og et betydelig økonomisk stress for de uføre - som selv har ansvar for å innrapportere samla inntekt og gjøre alt riktig.
Dagens strenge avkortingsregler for barnetillegg bidrar i liten grad til målet om at friske folk bør arbeide. Tvert imot opplever de som har barn med uføre at de blir straffet for å jobbe mer. Mange ser at det ikke lønner seg å ta ekstravakter eller jobbe overtid fordi de ekstra inntektene som følger med dette blir avkortet av samboers barnetillegg. Resultatet blir altså at det "ikke lønner seg å jobbe", noe som rimer dårlig med retorikken regjeringen ellers bruker på det sosialpolitiske feltet.
Spørsmålet dreier seg om det kommer noen form for initiativer fra regjeringen for å mye opp dagens strenge regelverk, eller om statsråden er fornøyd med reglene for avkortning av barnetillegget på uføretrygd slik det fungerer i dag.

Marte Mjøs Persen (A)

Svar

Marte Mjøs Persen: Mottakere av uføretrygd som forsørger barn under 18 år kan få barnetillegg. Fullt tillegg per barn per år utgjør 0,4 ganger grunnbeløpet (G). Dette tilsvarer 44 591 kroner per mai 2022.
Barnetillegget er behovsprøvd og skal etter hovedregelen reduseres med 50 prosent av inntekt som overstiger et fastsatt fribeløp, det vil si en gradvis reduksjon. Fribeløpet er 3,1 G (345 579 kroner) dersom barnet bor sammen med én av foreldrene. Fribeløpet er 4,6 G (512 794 kroner) dersom det er innvilget barnetillegg for ett fellesbarn hvor begge foreldrene bor sammen. Fribeløpene økes med 0,4 G (44 591 kroner) for hvert ekstra barn.
Utgangspunktet er at personinntekt etter § 12-2 i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av
formue og inntekt (skatteloven) kan føre til at barnetillegg blir redusert eller faller helt bort. Det samme gjelder for tilsvarende inntekter og ytelser fra utlandet. Personinntekt er i hovedsak inntekt vunnet ved arbeid og næring, samt pensjon.
Det er inntekt gjennom hele kalenderåret som legges til grunn ved ev. reduksjon både i uføretrygd og barnetillegg for det samme året. Det gjøres videre ingen forskjell på om inntekten utbetales som ordinær time- eller månedslønn, overtid, bonus eller annen pensjonsgivende inntekt. Dette sikrer likebehandling av uføre som har lik inntekt i løpet av året, og ivaretar at det behovsprøvde barnetillegget gis til foreldre som har et ekstra behov for stønad.
Begge foreldrenes inntekter medregnes når barnetillegget er innvilget for barn som har foreldre som bor sammen. For den av foreldrene som ikke mottar barnetillegg, skal summen av inntektene som regnes med, med unntak av pensjonsytelser og uføretrygd fra folketrygden, reduseres med grunnbeløpet. Det innebærer at den andre forelderen kan ha en arbeidsinntekt på inntil ett grunnbeløp (111 477 kroner) utover fribeløpet uten at barnetillegget blir redusert. Det betyr at ved ett barn under 18 år kan foreldrene da kan ha en samlet inntekt (før fratrekket på ett grunnbeløp) på inntil 624 271 kroner og fortsatt få fullt barnetillegg. Ved inntekt over 624 271 kroner blir barnetillegget redusert med 50 prosent av overskytende inntekt. Barnetillegget blir redusert til 0 kroner når samlet inntekt (før fratrekket på ett grunnbeløp) overstiger 713 453 kroner.
Reduksjonen kan medføre at et innvilget barnetillegg blir fastsatt til null kroner, men retten til barnetillegget beholdes likevel. Dersom inntekten blir lavere, kan barnetillegget på nytt komme til utbetaling. For en familie på fire, hvorav to barn som bor sammen med begge foreldrene, må den samlede inntekten utgjøre kroner 735 748 – eller 847 225 koner før fratrekket på ett grunnbeløp for den andre forelderens arbeidsinntekt – før retten til det behovsprøvde barnetillegget bortfaller i sin helhet.
Familier med lavest samlede inntekter vil ha det største behovet for å motta barnetillegg for å dekke kostnader til forsørgelse av barn, og det er også de som treffes av dagens ordning.
Dersom det er praksis hos en av de foresattes arbeidsgiver å gi bonuser, kan mottakeren av uføretrygd legge inn en høyere forventet inntekt ved begynnelsen av året slik at barnetillegget reduseres jevnt over hele året. Dersom barnetillegget har blitt redusert for mye, vil dette bli tilbakebetalt i etteroppgjøret.
Regjeringen fjernet regelen om tak på samlet uføretrygd og barnetillegg fra juli 2022, innført av Solberg-regjeringen i 2016, siden den rammet uføre med mange barn og lave inntekter før de ble uføre. Denne gruppen kommer bedre ut med dagens regelverk.
Ordningen med barnetillegget til uføretrygdede er målrettet mot de som trenger det mest. Ettersom barnetillegget for uføretrygdede er behovsprøvd, vil det ha dårligere arbeidsinsentiver enn dersom det ikke hadde vært behovsprøvd. Samtidig vil familien normalt komme bedre ut ved økt inntekt, da reduksjonssatsen er 50 prosent av inntekt over fribeløp og summen av inntektene som regnes med for den andre forelderen (unntatt pensjonsytelser og uføretrygd) reduseres med grunnbeløpet. Til sammenligning er barnetilleggene til arbeidsavklaringspenger og dagpenger ikke behovsprøvd, og her er dermed arbeids-insentivene bedre. På den annen side er nivået lavere enn for de som mottar barnetillegg som uføretrygdede. Jeg har ingen planer om å endre innretningen av barnetilleggene i de ulike ordningene, men minner om at barnetilleggene for mottakere av arbeidsavklaringspenger, kvalifiseringsprogram og dagpenger økes til 35 kroner pr dag med virkning fra februar neste år.