Skriftlig spørsmål fra Lars Haltbrekken (SV) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:633 (2022-2023)
Innlevert: 06.12.2022
Sendt: 07.12.2022
Besvart: 14.12.2022 av arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen

Lars Haltbrekken (SV)

Spørsmål

Lars Haltbrekken (SV): Elever ved Huseby barneskole og AC Møller tegnspråksenter i Trondheim har sendt brev til Kongen om det manglende tegnspråk tilbudet. Ofte må delta på fritidsaktiviteter uten tegnspråktolk. Det gjør det vanskelig å følge med og lære. Ifølge Norges Døveforbund er dette et stort problem over hele landet. Det prioriteres å bruke tolker på dagtid i forbindelse med utdanning og arbeid. Problemet er at barn ofte har aktiviteter på kveldstid også.
Hva vil statsråden gjøre for å bedre tolketilbudet til barns fritidsaktiviteter?

Begrunnelse

Her er brevet som ble sendt Kongen:
Barn får ikke tolk.
Døve barn får av og til ikke tolk. Da må mamma og pappa tolke. Det er ikke godt nok.
For det første oppfatter vi ikke alt som blir sagt, fordi mamma og pappa har ikke gått på skole for å bli tolk.
For det andre får ikke mamma og pappa være sammen med oss og trøste oss hvis vi trenger det.
Elisabet fikk ikke tolk når hun skulle på dans, Sharvan fikk ikke tolk når han skulle på taekwondo, Aurora fikk ikke tolk når hun skulle spille trompet.
Så derfor kjære Konge, la oss få tolk når vi trenger det.
Hilsen Sharvan (7 år), Jonathan (6 år), Elisabet (7 år), Aurora (7 år) og Lene Katrine (6 år).
Elever ved Huseby barneskole og AC Møller tegnspråksenter.

Marte Mjøs Persen (A)

Svar

Marte Mjøs Persen: NAV Hjelpemidler og tilrettelegging ved hjelpemiddelsentralene har ansvar for å formidle tolketjenester til døve, hørselshemmede og døvblinde. Det dreier seg om oppdrag til dagliglivets gjøremål, arbeid og i utdanning. Oppdragene blir dekket av både fast ansatte og frilanstolker. Retten til tolketjenester følger av folketrygdloven.
Tolketjenesten i Arbeids- og velferdsetaten har som mål at alle innmeldte oppdrag skal dekkes, og det er uheldig at det er oppdrag som står udekket. På landsbasis dekkes om lag 90 prosent av de innmeldte oppdragene. Da det ikke alltid vil være tilstrekkelig antall tolker til å dekke alle oppdrag, må tolketjenesten fordele ressursene etter prioriteringer.
Tolketjenesten vurderer oppdragene etter følgende prioritet:

- Akutt fare for liv og helse
- Viktige hendelser i livet
- Arbeid og utdanning
- Dagliglivets gjøremål

Driftsbevilgningen til Arbeids- og velferdsetaten ble styrket med 31,8 mill. kroner i 2021 for å øke antallet fast ansatte tolker. Gjennom statsbudsjettet for 2023 blir tolketjenesten ytterligere styrket med 32 mill. kroner neste år. Når Arbeids- og velferdsetaten kan ansette flere tolker, gir det bedre mulighet for å styre ressursbruken. Videre vil etaten i høyere grad enn nå kunne inngå avtaler om turnus, slik at oppdrag utenfor ordinær arbeidstid i større grad kan dekkes. Arbeids- og velferdsetaten arbeider også med å bedre mulighetene for fjerntolking via skjerm, noe som vil frigjøre ressurser som nå benyttes til reise mellom oppdragene.
Jeg vil også legge til at departementet har iverksatt to FoU-oppdrag på tolkeområdet: Fjerntolking for døve, hørselshemmede og døvblinde – Undersøkelse av skjerm- og videotolking under koronapandemien og Helhetlig gjennomgang av honorarsystemet for frilanstolker. Formålet er å få et best mulig kunnskapsgrunnlag for å kunne legge til rette for gode kvalitative tolketjenester og økt forutsigbarhet for de som bruker tolketjenesten.