Begrunnelse

Jeg er glad for at regjeringen har varslet at de i 2023 vil starte en gjennomgang av systemet for utenlandsadopsjoner. Det er viktig å avdekke om historiske utenlandsadopsjoner til Norge har skjedd på en forsvarlig måte. Slik får vi et utgangspunkt for å kunne gi oppreisning til folk det er begått urett mot. Samtidig vil det gi oss viktig læring, slik at fremtidige adopsjoner skjer på forsvarlig vis.
Historisk urett har ikke bare skjedd i forbindelse med norske utenlandsadopsjoner. Årene etter krigen var det en eksplosiv økning i adopsjoner internt i Norge, noe som førte til et privat adopsjonsmarked uten regulering og helt nødvendig kontroll. Særlig i perioden frem til reguleringen av adopsjonsmarkedet i 1953, ble svært mange barn i Norge adoptert inn i uakseptable forhold. Dette er godt dokumentert flere steder, eksempelvis i Silje Førsunds bok «En godt bevart hemmelighet».
Flere av de kritikkverdige forholdene i det norske adopsjonsmarkedet, ser man senere eksempler på at dukket opp i utenlandsadopsjonene. Det er derfor en naturlig sammenheng mellom sakene til norskadopterte og norske utenlandsadopterte. Derfor mener jeg at departementets varslede gjennomgang bør inkludere forholdene til norskadopterte.