Skriftlig spørsmål fra Andreas Sjalg Unneland (SV) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:650 (2022-2023)
Innlevert: 07.12.2022
Sendt: 07.12.2022
Besvart: 14.12.2022 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Andreas Sjalg Unneland (SV)

Spørsmål

Andreas Sjalg Unneland (SV): Er justisministerens vurdering at å tilrettelegge kontakt mellom barn og voksne som ønsker å ha betalt for sex på digitale plattformer er et brudd på strl. § 315 bokstav b eller omfattet av annet lovverk, og dersom det ikke er forbudt etter norsk lov vil regjeringen foreslå at dette blir forbudt?

Begrunnelse

VG fortalte lørdag forrige uke om femten år gamle «Vera» som i 2020 registrerte seg på et nettsted for sugardating eid av Sigurd Henrik Vedal. Femtiåringen som endte med å betale henne for sex, er nå dømt til et år og ti måneder i fengsel.
De siste årene har voksne menn som ønsker å betale for sex møtt flere mindreårige på dette nettstedet. Flere av jentene har vært i alderen tolv til femten år. Kontakten har ført til at mennene enten har hatt sex med barna mot betaling, eller utført andre seksuelt krenkende handlinger mot dem.
Det samme året som Vera registrerte seg på nettstedet, hadde mannen bak nettstedet, Sigurd Henrik Vedal, en inntekt på 12,7 millioner kroner. Hallikvirksomhet – å legge til rette for kjøp av sex – er ulovlig i Norge. For å kunne straffes må det kunne bevises at du vet hva du bidrar til. Et unntak gjelder for den som leier ut lokaler, og som klart burde forstå at lokalene skal brukes til prostitusjon.
Jusprofessor Jon Petter Rui uttaler til VG at:

"Skal nettstedet ha et ansvar, må det påvises at de har hatt kunnskap og innsikt om at det ble inngått avtaler om kjøp av seksuelle tjenester. Og selv om eier av plattformen skulle ha slik innsikt, er det ikke gitt at det rammes av hallikparagrafen. Høyesterett har lagt til grunn at utelukkende det å ta inn annonser som averterer prostitusjon, ikke er straffbart, det kreves noe mer."

Dersom hendelsen beskrevet av VG ikke er omfattet av forbudet mot hallikvirksomhet og formidling av prostitusjon i strl. § 315 er det gode grunner for at lovverket også burde omfatte denne type digitale plattformer.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Som statsråd ønsker jeg ikke å uttale meg om hvorvidt de konkrete handlingene som blir beskrevet i representantens spørsmål, er straffbare. Om tilrettelegging av kontakt mellom barn og voksne på digitale plattformer er straffbart, vil avhenge av de konkrete forholdene i saken, og det vil til syvende og sist være opp til påtalemyndigheten og domstolene å bedømme om det er grunnlag for straff.
På generelt grunnlag viser jeg til at straffeloven § 315 om hallikvirksomhet og formidling av prostitusjon blant annet rammer den som «fremmer andres prostitusjon» (bokstav a), eller den som «leier ut lokaler og forstår at lokalene skal brukes til prostitusjon eller utviser grov uaktsomhet i så måte» (bokstav b). En forutsetning for at bestemmelsen skal komme til anvendelse, er at det foregår «prostitusjon» i lovens forstand. Videre krever loven at noen enten «fremmer» andres prostitusjon, eller leier ut lokaler som skal brukes til prostitusjon. Straffalternativet «fremmer andres prostitusjon» favner vidt. Ifølge forarbeidene kan det å fremme andres prostitusjon skje på mange ulike måter, for eksempel ved mellommannsvirksomhet eller ved organisering av sex-klubber, jf. Ot.prp. nr. 28 (1999–2000) side 87.
Formidling av kontakt mellom to personer gjennom et nettsted er i seg selv ikke nok til å rammes av vilkåret om å leie ut lokaler som skal brukes til prostitusjon i straffeloven § 315 bokstav b. Etter forholdene vil imidlertid formidling av kontakt mellom personer gjennom et nettsted kunne rammes av straffalternativet i bokstav a om å fremme andres prostitusjon. Som nevnt innledningsvis vil det likevel avhenge av de konkrete omstendighetene i saken.
Formidling som nevnt kan etter omstendighetene også være medvirkning til overtredelse av andre seksuallovbrudd, for eksempel straffeloven § 309 om kjøp av seksuelle tjenester fra mindreårige, jf. § 15.
Jeg er alltid åpen for å lytte til tilbakemeldinger og vurdere mulige endringer i gjeldende lovgivning. Med dette som utgangspunkt vil jeg ikke utelukke at det kan være aktuelt å vurdere endringer i straffeloven § 315 eller andre straffebestemmelser dersom det avdekkes et behov for det. Eventuelle lovendringer vil på vanlig måte måtte utredes grundig, sendes på bred høring og i sin tur vedtas av Stortinget.