Skriftlig spørsmål fra Ola Elvestuen (V) til kultur- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:694 (2022-2023)
Innlevert: 08.12.2022
Sendt: 12.12.2022
Besvart: 19.12.2022 av kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen

Ola Elvestuen (V)

Spørsmål

Ola Elvestuen (V): Hva mener statsråden om at idrettsutøvere får bøter for sine ytringer og hva vil statsråden gjøre for å sikre idrettsutøveres ytringsfrihet?

Begrunnelse

Under sesongåpningen for langrenn på Beitostølen tok den svenske skiløperen Emil Johansson Kringstad ut et banner med budskapet “Stopp Equinor, morgendagen smelter”. I intervjuer etter skiløpet langet Johansson Kringstad ut mot Equinor, og kalte selskapet en trussel mot skisportens framtid.
For dette ble utøveren ilagt en bot på 999 sveitsiske franc av Det internasjonale skiforbundet. Beløpet ble av den helnorske juryen satt til 999 franc, for at det ikke skal være ankbart. Boten har blitt kritisert av Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), som påpeker at ytringsfriheten også gjelder i idretten. Boten står også i sterk kontrast til Idrettsforbundets internasjonale strategi som ble vedtatt på Idrettsforbundets ekstraordinære idrettsting i fjor. Her står det under avsnittet “Ytringsfrihet for idrettsutøvere” følgende:

“Det vil ikke være naturlig for norsk idrett å sanksjonere mot utøvere som gjennomfører slike markeringer i forbindelse med konkurranser, offisielle seremonier eller på seierspallen.”

I tråd med rådet fra NIM, ble kombinertutøverne som protesterte mot at kvinnene ikke får gå kombinert i neste vinter-OL ikke sanksjonert. Johansson Kringstads protest dagen før ble imidlertid bøtelagt.
Tidligere har media avdekket uheldige formuleringer i Equinors sponsoravtaler. I avtaler med en rekke universiteter og en høgskole har Equinor hatt avtaler som garanterte positiv omtale av selskapet.

Anette Trettebergstuen (A)

Svar

Anette Trettebergstuen: Som kultur- og likestillingsminister er jeg opptatt av at idrettsutøvere skal kunne uttrykke sine meninger uten å risikere negative sanksjoner. Engasjerte utøvere er en styrke for idretten, ikke et problem.
Ytringsfriheten er retten alle mennesker har til å gi uttrykk for det de mener, og det er en grunnleggende menneskerettighet som er grunnlovfestet i Norge. Det er viktig for meg å understreke at ytringsfriheten selvfølgelig også gjelder i idretten. Det er en påminnelse spesielt den internasjonale idrettsbevegelsen ofte kan se ut til å trenge.
Grunnloven gir et særskilt sterkt vern av politiske ytringer. I praksis skal det følgelig mye til for at et inngrep i ytringsfriheten kan legitimeres.
Idretten er autonom. Men jeg forventer at både nasjonale og internasjonale idrettsorganisasjoner har høy terskel for å gripe inn i idrettsutøveres ytringsfrihet.
Vi har flere eksempler på at ytringsfriheten er under press, også i idretten. Styrking av ytringsfriheten til idrettsutøvere er en av prioriteringene i norsk idretts internasjonale strategi for å fremme idrettens verdier og samfunnsrolle. Strategien ble vedtatt på det ekstraordinære idrettstinget i 2021. I dokumentet heter det blant annet:
«Norsk idrett vil: Ikke sanksjonere mot utøvere som gjennomfører markeringer for menneskerettigheter, inkludering og likeverd i forbindelse med konkurranser, seremonier eller på seierspallen, og som konsekvens av dette, gå i dialog med andre aktører om justeringer av regelverk for dette.»
I min dialog med idretten vil jeg uttrykke tydelige forventninger til oppfølging av den internasjonale strategien. Norsk idrett bør ha en tydelig stemme i det internasjonale idrettssamarbeidet, og de bør jobbe aktivt i alle relevante fora for å styrke idrettsutøveres ytringsfrihet. Ytringsfriheten skal vernes uavhengig av om man liker eller misliker en ytring.