Skriftlig spørsmål fra Grete Wold (SV) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:671 (2022-2023)
Innlevert: 08.12.2022
Sendt: 09.12.2022
Besvart: 14.12.2022 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Grete Wold (SV)

Spørsmål

Grete Wold (SV): Hvordan sikres barnas beste, retten til familieliv i Grunnloven og barnas menneskerettigheter når småbarnsforeldre utvises og skilles fra sine mindreårige barn?

Begrunnelse

Det er stadig oftere vi leser og får henvendelser om mennesker som skal utvises fra landet. Begrunnelsene er ulike, og ikke sjelden tynne på hvorfor. Større eller mindre brudd på utlendingslovgivningen medfører en urimelig reaksjon som rammer barna. Å skille barn fra sine foreldre er noe av mest inngripende staten kan utsette sine borgere for, og gir store konsekvenser for barns utvikling og psykiske helse. Det er mulig å benytte reaksjonsmåter som ikke straffer uskyldige barn, og SV har også fremmet forslag om dette tidligere. I Hurdalsplattformen sier at regjeringen at den vil " Sikre at barnets beste er et grunnleggende hensyn i behandlingen av asylsaker som berører barn." Det er derfor behov for å klargjør om det jobbes for en mer human og solidarisk praksis her, som ikke bryter med menneskerettighetene.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Utlendingsloven § 70 stiller krav om at et vedtak om utvisning må være forholdsmessig overfor utlendingen selv og utlendingens nærmeste familiemedlemmer. I lovbestemmelsen understrekes det uttrykkelig at «[i] saker som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn». Dette samsvarer med det prinsippet som er lagt til grunn i FNs barnekonvensjon, i praksis fra Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) og i Grunnloven § 104.
Både Høyesterett og EMD har lagt til grunn at statene har adgang til å avveie hensynet til barnets beste mot innvandringsregulerende hensyn, og at sistnevnte type hensyn noen ganger kan ha like stor eller større vekt.
I UDIs rundskriv UDI 2010-024 (udiregelverk.no) er det gitt retningslinjer for vurderingen i utvisningssaker som gjelder utlendinger fra utenfor EØS-området. I punkt 11.5 i dette rundskrivet er det gitt en særskilt omtale av forholdsmessighetsvurderingen overfor utlendingens familiemedlemmer, særlig overfor utlendingens barn. Det vises i denne sammenheng spesielt til punkt 11.5.2 Nærmere om tilknytning til barn i riket og til punkt 11.5.5 Momenter som er relevante i vurderingen av barnets beste i utvisningssaker.
For å sikre tydelighet om hvordan hensynet til barnets beste er vurdert i de enkelte saker, fastsetter utlendingsforskriften § 17-1a særskilte krav til begrunnelsen i vedtak som berører barn. Det stilles krav om at det i vedtaket skal fremkomme:

- Hvilke vurderinger som har vært foretatt av barnets situasjon, herunder hvordan hensynet til barnets beste er vurdert.
- Hvilke innvandringsregulerende hensyn som er vurdert, og
- Avveiningen som er foretatt mellom eventuelle motstridende hensyn.

I februar 2022 ble det etter oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet fremlagt en rapport fra en arbeidsgruppe ledet av lagdommer Elizabeth Baumann. Arbeidsgruppen bemerket at det i saker om utvisning på grunn av brudd på utlendingsloven, har skjedd synlige oppmykinger i praksis i saker som berører barn, blant annet gjennom en justering av innreiseforbudets lengde. Arbeidsgruppen var delt i sine anbefalinger om hvor langt man ellers bør gå med hensyn til ytterligere justeringer.
Etter at arbeidsgrupperapporten ble fremlagt kom de sentrale prinsippene i norsk regelverk og praksis på saksfeltet til vurdering i EMD i juni i år, i saken Alleleh mfl. mot Norge. Norge ble enstemmig frifunnet, og avgjørelsen bekrefter synspunktet om at det er godt samsvar mellom norsk regelverk og praksis og våre folkerettslige forpliktelser.
Dette betyr imidlertid ikke at vi skal legge bort arbeidet med å utvikle og forbedre både regelverk og praksis. Tvert imot prioriterer departementet arbeidet med å ferdigstille vurderingen av mulige tiltak, og de endelige forslagene vil bli fremlagt så snart som mulig i 2023.
Jeg viser dessuten til at departementet tidligere i år styrket retten til fritt rettsråd i saker om utvisning på grunn av brudd på utlendingsloven, når utlendingen har barn i Norge.