Skriftlig spørsmål fra Lan Marie Nguyen Berg (MDG) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:665 (2022-2023)
Innlevert: 08.12.2022
Sendt: 09.12.2022
Besvart: 14.12.2022 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Lan Marie Nguyen Berg (MDG)

Spørsmål

Lan Marie Nguyen Berg (MDG): Vil regjeringen sette en stopper for forsøk fra norske myndigheter på å tvangssende asylsøkere i Norge ut av landet til land hvor de risikerer å ikke få sine asylsøknader rettferdig behandlet og hvor de videre risikerer å bli deportert til Russland der de står i fare for å tvangsmobiliseres til krigen mot Ukraina?

Begrunnelse

En ung russisk statsborger med opphav i Tsjetsjenia risikerer nå å bli sendt ut av Norge og til Kroatia da politiet ønsker å tvangssende personen til Kroatia. Den 26 år gamle mannen ble forsøkt tvangsmobilisert av russiske myndigheter til krigen i Ukraina og søkte derfor asyl i Kroatia, før personen dro videre til Norge for å søke asyl. Kroatia har ved flere anledninger blitt kritisert for å ikke behandle asylsøknader på en grundig måte og for å deportere flyktninger og asylsøkere ulovlig. Den Norske Helsingforskomite har dokumentert instanser hvor domstoler i Sveits, Italia og Nederland har nektet å sende asylsøkere til Kroatia på grunn av manglende rettssikkerhet. Slike momenter er noe norske myndigheter må ta inn i sin vurdering for eventuell behandling av asylsøknader selv om en person har søkt et annet sted tidligere.
Det er urimelig at asylsøkere ikke skal få mulighet til å søke asyl i andre land om det første landet de søkte asyl i ikke respekterer grunnleggende rettssikkerhet for asylsøkere og menneskerettigheter. Om andre land har en urimelig lav terskel for å sende asylsøkere tilbake til land hvor de risikerer død og fengsling, har land som Norge et ansvar for å behandle asylsøknader på en rimelig måte. Tsjetsjenere og andre minoriteter i Russland er særlig utsatt for tvangsmobilisering til krigen i Ukraina, og utviklingen vi ser med mobilisering av minoriteter i Russland har av flere forskere blitt karakterisert som etnisk rensing. Det er viktig at norske myndigheter er innforstått med dette i enhver sak hvor russiske minoriteter har flyktet fra Russland i kjølvannet av Russlands invasjon av Ukraina.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Først vil jeg presisere at jeg ikke har kjennskap til den konkrete saken det vises til i begrunnelsen for spørsmålet. Jeg har heller ikke myndighet til å gripe inn i enkeltsaker etter utlendingsloven, med mindre saken gjelder grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn. Det er Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) som avgjør enkeltsaker etter utlendingsloven.
Det følger av utlendingsloven at utlendingsmyndighetene kan nekte å realitetsbehandle en søknad om beskyttelse (asyl) dersom søkeren kan kreves mottatt av et annet land som deltar i Dublin-samarbeidet. Dette er et samarbeid mellom EU-landene, Island, Sveits, Liechtenstein og Norge. Etter Dublin III-forordningen (som gjelder som norsk lov) skal en asylsøknad som hovedregel behandles av det første medlemslandet asylsøkeren kommer til. Hvis han eller hun søker om beskyttelse i et annet Dublin-land, skal asylsøkeren sendes tilbake til det landet som allerede har behandlet søknaden, eller som skal ha ansvar for å behandle søknaden.
Dette gjelder ikke dersom utlendingen anses å ha et absolutt vern mot utsendelse (non-refoulment). Vernet mot retur gjelder dersom han eller hun risikerer forfølgelse, dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff i det landet vedkommende sendes til. Returvernet gjelder også hvis utsendelse skjer til et område eller land hvor utlendingen ikke vil være trygg mot å bli sendt videre til et slikt område.
De konkrete vurderingene av om utlendingen er vernet mot retur slik at utsendelse ikke kan skje, er det UDI og UNE som gjør. Dersom det foreligger nye opplysninger eller forhold som utlendingen mener ikke er vurdert tidligere, er det adgang til å be om omgjøring av den siste avgjørelsen i saken.