Rasmus Hansson (MDG): I Nasjonal trusselvurdering for 2022 fastslår PST at Iran og andre autoritære stater bruker sine etterretningstjenester til å kartlegge og overvåke personer i Norge.
Kan justisministeren redegjøre for hva regjeringen vet om omfanget av iransk etterretningsvirksomhet på norsk jord, og hva som gjøres for å forhindre slik virksomhet?
Begrunnelse
I Nasjonal trusselvurdering for 2022 fastslår PST at Iran og andre autoritære stater bruker sine etterretningstjenester til å kartlegge og overvåke personer i Norge. Disse landenes myndigheter ønsker at deres politiske motstandere ikke skal føle seg trygge nok til å ytre seg offentlig. Hensikten er å undergrave politisk opposisjon eller det de oppfatter som uønskede ytringer.
Iransk etterretningsvirksomhet har en dramatisk historie i Norge. I oktober 1993 ble forlagssjef William Nygaard i Aschehoug skutt utenfor sin egen bolig, etter at Irans åndelige leder ayatollah Khomeini hadde avsagt en dødsdom over forfatteren Salman Rushdie og hans forleggere og oversettere. Politiet hadde mistanke om at folk med tilknytning til ambassaden i Oslo hadde medvirket til attentatet, og i 2021 siktet politiet en høytstående, tidligere iransk diplomat ved landets ambassade i Oslo for medvirkning til drapsforsøket på Nygaard.
Som følge av demonstrasjonene i Iran er allerede elleve demonstranter blitt dømt til døden. Det er en reell fare for at regimet til Ayatolla Khamenei vil slå tilbake mot demonstrantene med like voldsom brutalitet som da mange tusen ble henrettet på 80-tallet. De siste ukene har norsk-iranere demonstrert mot regimet flere steder i Norge.
Torsdag den 25. november fattet FNs menneskerettighetsråd et vedtak om at det skal opprettes et internasjonalt utvalg som skal granske alle menneskerettsbrudd knyttet til iranske sikkerhetsstyrkers håndtering av de pågående demonstrasjonene.