Svar
Emilie Mehl: Per 13. desember 2022 har 38 999 personer søkt beskyttelse etter utlendingsloven (utl.) § 28 eller midlertidig kollektiv beskyttelse etter utl. § 34 i Norge. Av disse er 34 685 ukrainske borgere, og 4 314 er borgere fra andre land.
Aldri før har Norge tatt imot et så høyt antall personer som søker beskyttelse i løpet av ett år. Etter Russlands invasjon av Ukraina er mange millioner ukrainere på flukt i eget land, og over 3,9 millioner har søkt eller registrert seg for kollektiv beskyttelse i EU+ (EU, Sveits, Liechtenstein, Island og Norge). Over 34 500 av disse har altså søkt midlertidig kollektiv beskyttelse i Norge. Andelsmessig har i underkant av 1,5 % av de som har søkt midlertidig kollektiv beskyttelse i EU+ kommet til Norge. Andelen har økt noe de siste seks månedene.
Dersom man ser bort fra de over 34 500 fordrevne som har søkt midlertidig kollektiv beskyttelse, er 4000-5000 asylsøkere på ett år ikke et særskilt høyt ankomsttall i et historisk perspektiv. I perioden 2008 til 2014 søkte mellom 9 000 og 17 000 personer beskyttelse i Norge årlig. 2015 var et toppår hvor det ankom over 31 000 asylsøkere. I perioden fra 2016 til og med 2021 har antallet asylankomster vært historisk lave til Norge, hvor det også må antas at pandemien har hatt innvirkning på ankomsttallene de siste årene.
Antall og andel asylsøkere som ankommer Norge fra andre land enn Ukraina har vært økende i 2022. Hittil i 2022 har andelsmessig om lag 0,6 % av asylsøkere i Europa kommet til Norge. Dette er en oppgang fra 0,3 % i 2021, men fortsatt lavt sammenliknet med 2015 da over 2 % ankom Norge. European Union Agency for Asylum (EUAA) melder i sin siste trendrapport for september 2022 at 98 0000 søkte beskyttelse i EU+ i september. Sist man så tilsvarende månedlige ankomsttall var i 2015.
I følge det svenske Migrationsverket har 15 500 søkt beskyttelse i Sverige pr. 31. november 2022, utenom fordrevne fra Ukraina. I tillegg har om lag 49 000 fordrevne fra Ukraina registrert seg for kollektiv beskyttelse. Tidligere år har Sverige mottatt langt flere asylsøkere enn Norge, ca. ni ganger så mange i 2021. Særlig de siste seks månedene har dette forholdstallet blitt redusert, og Sverige mottar nå om lag tre ganger så mange som Norge, hvis man ser bort fra fordrevne fra Ukraina.
I Danmark har ifølge den danske Udlændigestyrelsen 4 100 personer søkt beskyttelse pr. 31. oktober, utenom fordrevne fra Ukraina. I tillegg har 30 500 fordrevne fra Ukraina fått oppholdstillatelse etter særloven for denne gruppen.
Både hva gjelder asylsøkere og fordrevne fra Ukraina har man ikke sett en tilsvarende andelsmessig økning i Sverige og Danmark, som man har sett i Norge det siste halvåret. Imidlertid har Sverige totalt mottatt flest asylsøkere og fordrevne fra Ukraina i Norden, og Danmark ligger på om lag samme nivå som Norge.
Det kan være mange og sammensatte årsaker til at personer søker beskyttelse i Norge. Blant annet kan det knyttes til størrelsen på nettverk, tilgang på velferdstjenester og fremtidsutsikter som jobb og utdanning, samt forholdene i andre mottaksland. Det er krevende å sammenligne trender på tvers av land grunnet variasjoner i mottaks-ordninger, ytelsesnivå, arbeidsmarked og regelverk, og en rekke forhold må antas å spille inn. I tillegg vil det kunne være variasjoner over tid.
Justis- og beredskapsdepartementet følger nøye med på trender, antallet asylsøkere og antallet fordrevne fra Ukraina som kommer til Norge sammenlignet med andre relevante land, herunder de nordiske landene.