Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:725 (2022-2023) Innlevert: 14.12.2022 Sendt: 14.12.2022 Besvart: 20.12.2022 av utenriksminister Anniken Huitfeldt
Ingjerd Schie Schou (H): Kommisjonspresident Ursula von der Leyen erklærte 30. november i år at det i EU så langt var frosset 300 milliarder Euro fra den Russiske sentralbanken og 19 milliarder Euro fra russiske privatpersoner.Hvor store midler har blitt frosset i norske banker som følge av russlandssanksjonene, og vil disse bli tilført et EU-ledet finansieringsmekanisme for gjenoppbygging av Ukraina når en slik foreligger?
Anniken Huitfeldt: Per 19. desember 2022 har Utenriksdepartementet mottatt i overkant av 80 frysmeldinger, som omfatter fryste kontoer og transaksjoner til en samlet verdi av ca. 95 millioner kroner. Det gjelder bl.a. innen sektorene transport, gjødsel, stål og energi. Flere transaksjoner er også fryst på bakgrunn av forsøk på overføring til listeførte banker. Tallmaterialet omfatter ikke midler som i etterkant har blitt frigitt i tråd med forskrift om restriktive tiltak vedrørende handlinger som undergraver eller truer Ukrainas territorielle integritet, suverenitet, uavhengighet og stabilitet (Ukraina-forskriften).Frys av midler medfører ingen endring av eierskap. Frys skal være reversibelt og utgangspunktet er at midlene skal tilbakeføres når grunnlaget for frystiltakene opphører. Det diskuteres i EU om det kan etableres et rettslig grunnlag for konfiskering av listeførtes midler, slik at disse kan brukes til gjenoppbygging i Ukraina. Norge følger disse diskusjonene tett. Vi er opptatt av at eventuelle skritt av denne typen skjer i overenstemmelse med nasjonal rett og folkeretten.