Skriftlig spørsmål fra Steinar Rørvik (FrP) til næringsministeren

Dokument nr. 15:737 (2022-2023)
Innlevert: 15.12.2022
Sendt: 16.12.2022
Besvart: 21.12.2022 av næringsminister Jan Christian Vestre

Steinar Rørvik (FrP)

Spørsmål

Steinar Rørvik (FrP): Det er merkelig att ATP-plan skal legge hindringer for en ny etablering av næring. Er det ikke bedre att ATP-planer justeres etter behov og lokalisering av arbeidsplasser istedenfor att arbeidsplasser skal tilpasse seg etter kollektivtrafikken, skal alle nyetableringer i Norge sies nei til med tanke på naturhensyn, og hvordan stiller ministeren seg til slike nyetableringer som vil kunne løfte en hel region med nye grønne arbeidsplasser når man ser uttalelsen fra Hurdalsplattformen?

Begrunnelse

Bøylestad Energipark er særdeles godt egnet for å utvikle bærekraftig industri med næringsaktører som aktivt bidrar til grønn omstilling. Det kan være produsenter av materialer eller komponenter til batterier, solceller eller ulike typer avansert elektronikk. Deler av arealet settes av til næringsaktører som kan gjenbruke restvarme og avfall, for å ivareta en sunn og bærekraftig sirkulærøkonomi. I tillegg til direkte tilgang til fornybar kraft er følgende forhold av stor betydning: Bøylestad ligger langs Nidelva, som gir mulighet for vannkjøling av produksjonsanlegg. Arendalsbanen går gjennom bygda og Jernbanen er et miljøgunstig alternativ som kan håndtere persontransport og logistikken til energiparken. Bøylestad ligger sentralt plassert i Østre Agder, og dekker en stor bo- og arbeidsmarkedsregion. Denne satsningen vil kunne gi 650 nye arbeidsplasser som vil gi ringvirkninger lokalt og regionalt Nærheten til Morrows Batterifabrikk i Arendal vil gi gunstig plassering for underleverandører. Hurdalsplattformen uttrykker en rekke mål som i sum skal legge til rette for at fremtidsrettet industri etablerer seg i Norge. Det fremgår av plattformen at det skal legges til rette for storskala battericelle produksjon i Norge og industriell aktivitet i en komplett batteriverdikjede, inkludert råvarer, komponenter, utnyttelse, innsamling og resirkulering. For å få til et slikt grønt industriløft skal staten engasjere seg mer gjennom en kraftfull verktøykasse og sikre gode og forutsigbare rammevilkår som legger til rette for private investeringer og videre vekst. Tilgang til areal, infrastruktur, kompetanse og rimelig fornybar kraft fremheves særskilt i plattformen, samt at staten i større grad skal bidra til at bedrifter kan utvikle og skalere industriell teknologi i Norge. Men Statsforvalteren i Agder har følgende Innsigelse: Statsforvalteren fremmer med hjemmel i plan- og bygningsloven § 5-4, innsigelse til følgende forhold i planen: Lokalisering av næringsområde på Bøylestad. Lokaliseringen er etter vår vurdering i strid med statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, punkt 4.1 og 4.2, med Areal- og transportplanen for arendalsregionen og med nasjonale føringer for ivaretakelse av viktig naturmangfold, jf. rundskriv T2/16, punkt 3.6.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Regjeringen har store ambisjoner for et grønt industriløft. Målet er å gjøre Norge til en grønn industri- og energigigant. Dette vil sette fart på den grønne omstillingen, skape jobber i hele landet, styrke fastlandsinvesteringene og redusere klimagassutslippene.
Norge og norsk næringsliv er unikt posisjonert for å lykkes i det grønne skiftet, med rike naturressurser, industriell kompetanse i toppklasse, den norske arbeidslivsmodellen og mer enn 100 års erfaring med fornybar kraft, elektrifisering, verdensledende offshoreteknologi og kontinuerlig utvikling av ledende prosessindustri. Dette er fortrinn som gir betydelige verdiskapingsmuligheter i en verden som i økende grad etterspør bærekraftige produkter og løsninger.
Med et slikt utgangspunkt har regjeringen lansert initiativet «Grønt industriløft» for å realisere verdiskapingspotensialet innenfor sju utvalgte innsatsområder; verdikjedene for hydrogen, havvind, CO2-håndtering, batterier, prosessindustrien, grønn skipsfart og skog- og trenæringen og annen bioøkonomi.
Det haster å komme i gang, og skal vi lykkes i det grønne skiftet, krever det større ambisjoner, høyere tempo, bedre gjennomføringsevne og mer systematisk samarbeid enn i dag. Derfor har regjeringen lansert «Veikart for Grønt industriløft», som presenterer regjeringens politikk for de sju innsatsområdene som en helhet, med stadfesting av målsettinger, virkemidler og 100 tiltak. Regjeringen har også lagt frem en nasjonal batteristrategi med ti grep for industriell realisering. Med veikartet og batteristrategien ønsker vi å synliggjøre for norske og internasjonale aktører og investorer fordelene ved å velge Norge som vertsland for nye investeringer. Samtidig vil dette være arbeidsverktøy for regjeringen og virkemiddelapparatet vårt med henhold til realisering av ambisjonene, i en verden som ikke står stille, men tvert imot endres raskt.
Skal vi nå våre mål må vi forsterke vårt industrielle samarbeid langs flere akser og vi ser at flere politikkområder er sentrale rammebetingelser for realisering av våre ambisjoner for et grønt industriløft. Bærekraftig bruk av norske naturressurser er avgjørende for å legge til rette for fremtidig verdiskaping, arbeidsplasser og bosetting over hele landet, og er en forutsetning for et vellykket grønt industriløft. Klima og natur må ses i sammenheng, slik at viktig natur og økosystemer ikke går tapt for å nå klimamål.
Kommunen er lokal planmyndighet og avgjør spørsmål om bruk og vern av arealer innenfor rammene av lovverket og nasjonal politikk. I planleggingen skal kommunene blant annet sørge for at det settes av nødvendige arealer til næringsutvikling. Samtidig skal kommunene sikre viktige miljø- og samfunnshensyn, som arealer for matproduksjon og viktig naturmangfold. Arealbruken skal derfor vurderes helhetlig i kommuneplanens arealdel, og eventuelt også i regionale planer.
Spørsmålet som er stilt gjelder et område som er foreslått som næringsareal i kommuneplanens arealdel for Froland kommune. Statsforvalteren i Agder fremmet innsigelse til forslaget 23. september 2022. Kommunen har nylig fattet vedtak om å gå videre med forslaget, og vil nå be om mekling med statsforvalteren. Dersom partene ikke blir enige om en løsning, vil saken sendes til Kommunal- og distriktsdepartementet for endelig avgjørelse. Siden saken fortsatt er i prosess lokalt, og kan havne på regjeringens bord, kan jeg ikke kommentere de konkrete vurderingene som er gjort. Jeg viser ellers til at regjeringen er i gang med å revidere de statlige planretningslinjene for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, som det vises til i spørsmålet.