Skriftlig spørsmål fra Bård Ludvig Thorheim (H) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:744 (2022-2023)
Innlevert: 16.12.2022
Sendt: 16.12.2022
Besvart: 21.12.2022 av forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe

Bård Ludvig Thorheim (H)

Spørsmål

Bård Ludvig Thorheim (H): Norge har et fremragende forskningsmiljø på fusjonskraft som kan bidra til å løse verdens energi- klima- og naturutfordringer på lang sikt, men nektes å delta i et sentralt internasjonalt forskningsprosjekt på dette området.
Vil statsråden melde Norge inn i EUs forskningsprogram på fusjonskraft EuroFusion?

Begrunnelse

Det gjøres stadige fremskritt i utprøving av reaktorer for fusjonskraft. Nylig kom verdensbegivenheten fra USA om at man for første gang har klart å produsere mer kraft fra en fusjonsreaktor enn kraft som er benyttet for å sette prosessen i gang. Dette anses som et viktig steg i retning av å realisere fusjonskraft i fremtiden.
Selv om krafttilførsel fra fusjonskraft ligger tiår frem i tid for å kunne overta en stor del av verdens kraftproduksjon, er teknologien potensielt svært viktig for å løse både energi- og klimautfordringen. Fusjonskraft har en rekke fordeler. Råmaterialer som benyttes som innsatsfaktorer for fusjonskraft finnes rikelig på hele kloden, fusjonskraft gir ikke utfordringer med radioaktivt avfall på samme måte som med tradisjonell fisjonskraft, fusjonskraft gir ikke co2-utslipp, og ved eventuelle feil med reaktoren er den ikke til skade for miljø og mennesker. Som for all kjernekraft, krever det minimalt med naturinngrep sammenlignet med andre energikilder.
Det satses stadig mer på fusjonskraft internasjonalt, både fra myndigheter og en økende andel private investeringer, blant annet fra Equinor.
Ved Universitetet i Tromsø finnes en forskergruppe med spisskompetanse på fusjonskraft. Forskning og kompetanse på nordlyset har noe overføringskapasitet til prosesser i fusjonskraft, og gjennom flere år har forskerne opparbeidet seg stor kunnskap innen fagfeltet, blant annet i samarbeid med Massachusetts Institute of Technology.
EU har også et avansert forskningsprogram for fusjonskraft, kalt EuroFusion. Det er svært ønskelig både fra Universitetet i Tromsø og for EuroFusion at den norske forskergruppen får delta fullt ut som medlemmer i EuroFusion-programmet for bedre samarbeid om utviklingen av fusjonskraft. Likevel er norske myndigheter til hinder for norsk deltagelse i EuroFusion.
Regjeringen kan og bør sørge for at Norge deltar fullt ut i forskningssamarbeidet EuroFusion i regi av EU for å bidra til utviklingen av fusjonskraft. Denne typen forskningssamarbeid vil kunne gi et stort bidrag til å løse energi- klima- og naturutfordringene på kloden på lang sikt.

Ola Borten Moe (Sp)

Svar

Ola Borten Moe: Det europeiske atomfellesskapet, også kalt Euratom, ble etablert i 1958 gjennom euratom-traktaten. Forskning er et av hovedformålene med traktaten, og Europakommisjonen forvalter et eget forsknings- og utdanningsprogram for Euratom. Euratom-traktaten omfattes ikke av EØS-avtalen, og Norge betraktes i Euratom-sammenheng som tredjeland. Dette innebærer blant annet at norske forskere deltar i programmet på prosjekt-til-prosjekt-basis, og at kostnadene for den norske deltakelsen må dekkes av Norge. Norge har deltatt i dette samarbeidet siden 1989. Det europeiske konsortiet for utvikling av fusjonsenergi (EUROfusion) er ett av tre europeiske partnerskap under Euratom-programmet. Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet (UiT) er tilknyttet EUROfusion som assosiert medlem gjennom Danmarks tekniske universitet.
Når EU vedtar sine langtidsbudsjetter, vurderer regjeringen deltakelse i EU-programmene som ligger under EUs langtidsprogram (inneværende periode er 2021–2027). EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horisont Europa er ett slikt EU-program. Euratoms forsknings- og utdanningsprogram (2021–2025) er ikke en del av Horisont Europa, men komplementerer Horisont Europa på feltet nukleær forskning og innovasjon.
Euratoms finansiering av forskning om strålevern, radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall er relevant for Norge. Norges forskningsråd har derfor en ordning for å dekke utgiftene til deltakelse på disse prioriterte områdene innenfor økonomiske rammer fastsatt av Stortinget i de årlige statsbudsjettene. Norske forskningsmiljøer kan i all hovedsak delta på lik linje med forskere fra EUs medlemsland. Norske forskningsinstitusjoner kan imidlertid ikke være prosjektkoordinator og har derfor reduserte muligheter for å ta initiativ til prosjekter.
Per i dag dekker ikke Euratom-ordningen i Norges forskningsråd utgifter til forskning på fusjonsenergi. UiT har løst dette ved å selv finansiere sin deltakelse. For øvrig opplyser UiT at avtalen de har inngått med EUROfusion sikrer at de kan delta i europeiske forskningsprosjekter på fusjonsenergi. Avtalen gir UiT tilgang til eksperimentelle måledata og numeriske beregninger samt mulighet til å bidra med analyse av disse. Slike data inngår allerede i prosjektene til noen av doktorgradsstudentene ved UiT.