Skriftlig spørsmål fra Kristoffer Robin Haug (MDG) til klima- og miljøministeren

Spørsmål

Kristoffer Robin Haug (MDG): En gjennomgang Naturvernforbundet har gjort viser at 94 prosent av de som mellom 2014 og 2022 søkte om å sette opp bygninger, kjøre, ta ut masser, drive med fiskeoppdrett, gruvevirksomhet og en lang rekke andre inngrep i norske verneområder har fått søknader innvilget. Bare seks prosent får avslag.
Hva mener statsråden er poenget med å verne natur når myndighetene i et overveldende antall saker ser bort fra vernestatus, og hva vil regjeringen gjøre for å sørge for at vernede områder får reell beskyttelse mot inngrep?

Svar

Espen Barth Eide: Vi har om lag 3200 verneområder i Norge og har på den måten sikret viktig naturmangfold for generasjoner.

Hvert av disse verneområdene har sin egen verneforskrift, som regulerer hva som er forbudt og hva som er tillatt, og hva som bare er tillatt dersom du søker og får tillatelse. Tiltak som er tillatt eller som du kan få tillatelse til, er i all hovedsak mindre tiltak som anses for ikke å svekke verneverdiene såfremt de gjennomføres på skånsom måte.

I tillegg inneholder naturmangfoldloven en unntaksbestemmelse som sier at det kan gis dispensasjon fra verneforskriften i visse tilfelle. Bakgrunnen for dette er bl.a. at en verneforskrift vanskelig kan regulere alle typer situasjoner og avklaringsbehov. Det er svært strenge vilkår for slik dispensasjon.

Mange av vedtakene som representanten Haug viser til i sitt spørsmål, gjelder tiltak som ikke er forbudt etter verneforskriftene, men som bare kan gjennomføres etter søknad. Søknadsplikt betyr altså ikke forbud, men at det ikke er fritt fram. Krav om søknad gjør at forvaltningsmyndigheten får oversikt og kan stille vilkår om for eksempel tid, sted og omfang slik at aktivitet og tiltak ikke gjør skade. Og de kan si nei der hensynet til verneverdiene tilsier det.

Tall på innvilgede tillatelser alene er derfor ikke noen god indikasjon på om regelverket praktiseres etter intensjonene, eller om naturen er tilstrekkelig beskyttet.

Områdevern er det sterkeste og viktigste virkemiddelet vi har for å oppnå langsiktig bevaring av naturen. Vern beskytter svært godt mot nedbygging og andre inngrep som skader verneverdiene. At det gis enkelttillatelser til små tiltak innenfor verneområdene endrer ikke på dette. Men forvaltningsmyndigheten har selvsagt et ansvar for å påse at omfanget av tiltak og aktivitet som tillates i verneområdene ikke blir så høyt at den samlede belastningen for verneverdiene i området blir for stor.

Forvaltningsmyndigheten har ansvar for å følge loven og for å sørge for at tilstanden i verneområdene opprettholdes eller forbedres. Tillatelses- og dispensasjonspraksis er selvsagt av betydning, men verneområdene påvirkes nok i større grad av andre faktorer som gjengroing, fremmede arter, forstyrrelser og terrengslitasje. I fremtiden må vi forberede oss på at verneområdene i tillegg også vil påvirkes mer av klimaendringer.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Kristoffer Robin Haug (MDG) til klima- og miljøministeren

Spørsmål

Svar