Skriftlig spørsmål fra Geir Jørgensen (R) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:761 (2022-2023)
Innlevert: 16.12.2022
Sendt: 19.12.2022
Besvart: 22.12.2022 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

Geir Jørgensen (R)

Spørsmål

Geir Jørgensen (R): Har Skatteetaten anledning til å innhente den samme informasjonen fra app-baserte persontransportselskaper som de har fra tradisjonelle drosjesentraler, som oversikt over sjåføromsetning, og hva gjør regjeringen for å sikre at alle biler har taksameter som oppfyller kravene og slik sørger for at denne informasjonen finnes?

Begrunnelse

I et oppslag på DN.no fredag 16.12.2022 fremkommer sterke påstander om manglende kontroll med nye aktører i drosjenæringen i kjølvannet til de borgerliges frislipp av bransjen forrige stortingsperiode. Det er de nye såkalte plattformselskapene som trekkes frem.
Tidligere skattekrimsjef Jan Egil Kristiansen slår alarm og beskriver situasjonen slik:

«Denne bransjen er mye verre enn budbilbransjen. Det er cowboytilstander».

Drosjesentraleier Jarle Kanaris hevder på sin side følgende: «Løyvehavere som ikke har taksameter og ikke er tilknyttet drosjesentraler har store muligheter for å unndra millioner av kroner i skatt og merverdiavgift når de kjører for app-selskapene. Det finnes ikke lenger noen kontrollmekanismer som fanger opp disse personene, nå når det ikke lenger er plikt til å være tilknyttet sentral.»
I korrespondanse mellom hans selskap Bytaxi og Skatteeaten skriver sistnevnte, ifølge avisen, at de «ikke får fullstendige opplysninger via tredjepartsrapportering» og at hver enkelt løyvehaver nå må gi opplysninger i sin egen skattemelding.
Hvis dette er et korrekt bilde av den nye virkeligheten, er det svært alvorlig. Kontrollen med næringen er i så fall satt flere tiår tilbake. Men siden Skatteeaten er tilbakeholdne i sine kommentarer og ikke svarer direkte på avisens spørsmål, er det imidlertid uklart hva fakta i saken er. Derav dette spørsmålet til ministeren.
Opprydningen i jukset og den svarte økonomien i drosjenæringen på 2000-tallet var et langvarig arbeid over flere år, hvor både Skatteeaten, politiet, mediene og seriøse aktører i bransjen spilte en viktig rolle. Leilighet gjør tyv, heter det i et gammelt norsk ordtak. Med et sverdslag har frislippet tilsynelatende satt oss tilbake til situasjonen før opprydningen, med utstrakt mulighet for juks og svarte penger.
I forkant av frislippet, mens Uber ulovlig etablerte seg i Norge, ble det avdekket svært mye svart omsetning hos sjåførene deres. Et tresifret antall ble ilagt straffeskatt. Med en mangedobling av antall biler, både for Uber og andre såkalte plattformselskaper, er det grunn til å frykte en mangedobling av slike problemer.
Kilde:
https://www.dn.no/digitalisering/tidligere-skattekrimsjef-om-taxibransjen-det-er-cowboytilstander/2-1-1370905

Jon-Ivar Nygård (A)

Svar

Jon-Ivar Nygård: Svaret er utformet i samarbeid med finansministeren.
Alle drosjer skal være utstyrt med godkjent taksameter. Bokføringspliktige som driver drosjenæring skal registrere kontant- og kredittsalg ved bruk av taksameter som tilfredsstiller kravene i taksameterforskriften.
Disse kravene gjelder for alle som driver drosjevirksomhet, uavhengig av om de er tilknyttet en tradisjonell drosjesentral, andre typer formidlere eller ikke er tilknyttet formidler.
Det er bare tillatt å bruke taksametre som er installert i henhold til gjeldende bestemmelser, og som har gyldig samsvarsvurdering fra Justervesenet. I tillegg skal Justervesenet ha kontrollert og godkjent installasjonen av taksameteret og påkrevd tilkobling, eller løyvehaver må kunne dokumentere at installasjonskontroll er rekvirert. Justervesenet fører tilsyn med taksametre som brukes som grunnlag for beregning av økonomiske oppgjør.
Alle drosjeløyvehavere er selvstendig næringsdrivende og har, på samme måte som andre næringsdrivende, plikt til å rapportere inntjening til skattemyndighetene. I tillegg er drosjenæringen underlagt tredjepartsrapportering til skattemyndighetene. Alle formidlere av drosjetjenester skal rapportere til skattemyndighetene etter skatteforvaltningsloven. Formidlere av drosjetjenester skal rapportere opplysninger fra skiftlappen for løyvehavere som er tilknyttet virksomheten. Det skal blant annet gis opplysninger om omsetning og kjørte og besatte kilometer.
Regelverket skiller ikke mellom drosjesentraler og andre typer formidlere, og det gjelder ikke noe fritak fra opplysningsplikten for applikasjonsbaserte selskaper. Andre formidlere enn drosjesentraler har likevel ikke den samme tilgangen til taksameteret som det drosjesentralene har. De er derfor avhengige av medvirkning fra løyvehaveren for å oppfylle opplysningsplikten.
Skattemyndighetene har mottatt opplysninger for inntektsåret 2021 også fra andre formidlere enn drosjesentraler.
Fra 1. januar 2023 vil regjeringen innføre tiltak for å styrke seriøsiteten i drosjenæringen. Vi gjeninnfører krav om løyvegaranti, og taklykt blir obligatorisk for alle drosjer. I tillegg skal alle løyvehavere, før oppstart av virksomhet, dokumentere overfor løyvemyndighetene at godkjent taksameter er installert i drosjen. I tillegg vil Samferdselsdepartementet, om kort tid, fremme en proposisjon for Stortinget med forslag om å gjeninnføre kravet om fagkompetanse for drosjeløyvehavere.
Regjeringen har videre oppnevnt et offentlig utvalg som skal foreta en helhetlig gjennomgang av drosjereguleringen. Målet med gjennomgangen er å identifisere tiltak som sikrer et godt drosjetilbud i hele landet. Utvalget skal også vurdere hvilke krav som bør stilles for å sikre en seriøs drosjenæring som bl.a. bidrar til hvit økonomi, og tiltak for å sikre kontroll og tilsyn med næringen.
Utvalget skal bl.a. vurdere om det er behov for å sette ytterligere krav til taksametersystemet og bestillingssystemet for drosjer, herunder om det er behov for ytterligere tiltak for å sikre tilstrekkelig informasjon for å fastsette skattegrunnlag.