Skriftlig spørsmål fra Mona Fagerås (SV) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:766 (2022-2023)
Innlevert: 19.12.2022
Sendt: 19.12.2022
Besvart: 22.12.2022 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

Mona Fagerås (SV)

Spørsmål

Mona Fagerås (SV): Hvordan vil ministeren sørge for at rassikring blir en prioritert oppgave fremover og hva mener han konkret kan gjøres for ei bygd som nå etter ulike vedtak om at veien er for farlig til å kjøres på står i en umulig situasjon, bør folket flytte eller finnes det muligheter som både på kort og lang sikt kan gjøre denne veien trygg for all ferdsel, slik at både buss, taxi hjemmetjeneste og renovasjon kan bli utført hos Myrlands befolkning, tilbud andre tar som en selvfølge?

Begrunnelse

En av Norges farligste veier, rasfarlige Myrlandsveien, er nå i ferd med å isolere ei heil bygd i Flakstad kommune i Lofoten. Bygda har bare 15 innbyggere, men nå har bygdas innbyggere, mange av dem eldre, mistet sine muligheter til å gjøre nødvendige ærender som å gå på butikken, oppsøke helsehjelp/apotek. Taxi nekter persontransport, de sier veien er for farlig for sine sjåfører, hjemmetjenester gis ikke, kommune har vedtatt å ikke gi tilbud om hjemmesykepleie og hjemmehjelp til befolkning på Myrland. Bussen blitt varig innstilt. Det siste er at renovasjonsselskapet også har meldt fra om at det ikke ble hentet avfall på Myrland på grunn av rasfare. Tilsammen gjør disse enkeltstående "vedtakene" bygda ulevelig for folket som bor der. En ting er den rasfarlige veien, en annen ting er jo at en ikke får gjort nødvendige ærender, dagliglivets nødvendigheter, som handling, apotek, helsetilbud etc. Også vanlige ting som folk gjør, som kafé, besøke familie og venner og benytte seg av kulturelle tilbud har blitt umulig.
Veien er fylkeskommunal, men er ikke prioritert før i neste planperiode.

Jon-Ivar Nygård (A)

Svar

Jon-Ivar Nygård: Når det gjelder den konkrete strekningen i Flakstad kommune i Nordland fylke vil jeg vise til at dette er en fylkesvei. Det er derfor Nordland fylkeskommune som har ansvaret for veien, og som står nærmest til å vurdere eventuelle tiltak som kan sikre trafikantene som ferdes på veien mot skred. Jeg ønsker derfor ikke å gå nærmere inn på hvilke tiltak fylkeskommunen bør gjennomføre i det konkrete tilfellet.
Jeg vil likevel vise til at Samferdselsdepartementet generelt prioriterer høyt å sikre veiene våre mot skred. Staten skal ta ansvaret for riksveiene og fylkeskommunene følger opp sitt ansvar for fylkesveiene. Stortinget har bedt regjeringen utarbeide en nasjonal gjennomføringsplan for skredsikring av alle riks- og fylkesveier med høy og middels skredfaktor. Dette har vi også med i Hurdalsplattformen, noe som er et tydelig signal om hvor viktig skredsikring er for denne regjeringen. Oppdraget om å sette i gang med arbeidet med en gjennomføringsplan er gitt Statens vegvesen, som skal koordinere arbeidet i samarbeid med fylkeskommunene. Sammen skal de lage en skredssikringsplan for hele Norge. Den skal være ferdig i løpet av 2023.