Skriftlig spørsmål fra Birgit Oline Kjerstad (SV) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:776 (2022-2023)
Innlevert: 20.12.2022
Sendt: 20.12.2022
Besvart: 22.12.2022 av klima- og miljøminister Espen Barth Eide

Birgit Oline Kjerstad (SV)

Spørsmål

Birgit Oline Kjerstad (SV): På Naturtoppmøtet i Montreal har Noreg, signert ei fråsegn saman med 36 andre land der ein seier at ei berekraftig forvaltning av havområda er avhengig av vitskap og kunnskap.
Kan ministeren gjere greie for korleis den raske åpningsprosessen for gruvedrift på havbotnen som som regjeringa har lagt opp til er god og ansvarlig forvaltningspraksis som følger beste praksis og føre-var prinsippet, når det ikkje eksisterer kunnskap om naturen i over 99 % av utgreiingsområdet?

Begrunnelse

Under Naturtoppmøtet i Montreal har Noreg signert ei fråsegn om eit felles krafttak for havet saman med 36 andre land. I erklæringa er det understreka at forvaltninga av havet må byggje på eit godt kunnskapsgrunnlag. Samtidig kjem det fram i media, Dagbladet Børsen 17 desember, at regjeringen har køyrt ein forhasta prosess der ein ynskjer å åpne områder i Arktis for gruvedrift på havbotnen, med tilnærmet null kunnskap om naturen der. Forskningssjef i Havforskningsinstituttet Petter Haugan seier i medieoppslaget at han er forbausa og overraska over at Norge køyrer så hardt når alle departementet sine fagetater uttrykker stor skepsis og er tilbakehaldne til å opne opp for gruvedrift på havbotnen no. Ein har lite kunnskap om naturen i over 99 % av området ein ynskjer å åpne, og leiande forskarar er tydelege på at ein ikkje har nok kunnskap til å vurdere konsekvensene av verken leiteaktivitet eller utvinning. Området som er ute på høyring er stort, har vekslande habitat og kunnskapen om det biologiske mangfaldet i området er fragmentert og med store kunnskapshol blir det sagt i høyringsinnspelet frå Senter for Dyphavsforskning i Bergen. Om lag 90 % av dei artane vi vil kunne finne i djuphavet er ikkje beskrivne i vitskapen og rapporten til OED tek ikkje omsyn til kunnskapsmangelen i fylgje forskningsleiaren. Havforskningsinstituttet er uenige med OED i at noverande kunnskap gir grunnlag for å konkludere med at leiteaktivitet vil ha minimale miljøkonsekvensar. Instituttet viser til at leiteaktivitet knytt til gruvedrift vil måtte innebere invasive aktivitetar som boring og utvinning for å kunne vurdere konsentrasjonsnivået av mineraler og metall. Avhengig av kvar aktiviteten finn stad kan undersøkingar sjølv i liten skala gjere stor skade på unike livsformer i havdjupet. Ein stor del av organismane i utgreiingsområdet er dårleg kjende, og det krevst omfattande forskning og grunnarbeid før det er mogleg å gjennomføre rutinemessig kartlegging seier UiB i sin høyringsuttale. I fylgje WWF veit vi meir om overflata å Mars og månen enn om djuphavet, og vi veit lite om kva rolle dei unike områda speler det komplekse økosystemet i havet.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Under Naturtoppmøtet i Montreal gikk 37 land, etter initiativ Norge og Australia, sammen om en ambisiøs erklæring som tar til orde for et felles krafttak for havet. For havnasjonen Norge er det særlig viktig at vi forvalter havet på en bærekraftig måte, og dette fordrer at vi bygger på vitenskap og kunnskap. Dette er noe som ivaretas i Norge i dag, blant annet gjennom de helhetlige forvaltningsplanene for havområdene og ved kunnskapsoppbygging gjennom kartlegging, forskning og miljøovervåking. Norge har lang tradisjon for forsvarlig ressursforvaltning som legger til rette for høsting av naturressursene samtidig som hensynet til miljøverdier og andre interesser blir ivaretatt.
Regjeringen gjennomfører en åpningsprosess for mineralvirksomhet på havbunnen. Som del av prosessen har Olje- og energidepartementet ledet arbeidet med utarbeidelse av en konsekvensutredning på basis av et fastsatt utredningsprogram. Konsekvensutredningen og utkast til beslutning om åpning av område er nå på offentlig høring. Høringsinnspillene sammen med konsekvensutredningen, og ressursevalueringen som Oljedirektoratet utarbeider, vil utgjøre en viktig del av grunnlaget for behandling av spørsmålet om åpning og hvilket areal som eventuelt skal åpnes. Regjeringen tar sikte på å legge frem en stortingsmelding om åpning for mineralvirksomhet på havbunnen våren 2023.
I tråd med praksis fra ressursforvaltningen av andre stedbundne naturressurser i våre havområder, legger regjeringen opp til en skrittvis tilnærming til aktivitet i området som åpnes. Dette betyr at det, etter en eventuell åpning, vil legges til rette for en skrittvis utforskning av området gjennom tildeling av tillatelser med tilhørende leteaktivitet som vil bidra til kunnskapsoppbygging og datainnsamling. Alle tillatelser vil tildeles innenfor de rammer som er satt for virksomheten.