Skriftlig spørsmål fra Torgeir Knag Fylkesnes (SV) til næringsministeren

Dokument nr. 15:784 (2022-2023)
Innlevert: 20.12.2022
Sendt: 20.12.2022
Besvart: 03.01.2023 av næringsminister Jan Christian Vestre

Torgeir Knag Fylkesnes (SV)

Spørsmål

Torgeir Knag Fylkesnes (SV): Vil regjeringen be om innsyn i prissettingen og forhandlingene mellom leverandørene og dagligvarekjedene etter årets forhandlinger, og vil regjeringen vurdere grep dersom det viser seg at prissettingen er uforholdsmessig høy?

Begrunnelse

1. februar 2023 settes matvareprisene i årets første prisvindu. Forrige uke kunne NRK meddele at kilder i butikkjedene sier at prisøkningene kan komme til å bli opp mot 10 prosent. Det er en ytterligere vekst i matvarepriser på toppen av de 12,7 prosentene vi har vært vitne til fra november 2021 til november 2022.
Forsker på matvareøkonomi med NIBIO, Ivar Pettersen, mener prisøkningen på matvarer i tredje kvartal 2022 er for høy til hva som kan forklares av normale drivkrefter for prisutviklingen for matvarer. For melk fikk bonden i slutten av oktober 2022 rundt 5,08 kroner literen. Hos Coop Prix kostet en liter Tine lettmelk 20,50 kroner. Pettersen viser videre til at en eventuell økning på 10 prosent fra 1. februar også er langt høyere enn hva en skulle forvente å se. OECD forventer at norsk kjerneinflasjon vil ende på 4,4 prosent i 2023.
SIFO viste i en rapport i oktober at over 400.000 husholdninger har alvorlige økonomiske problemer eller sliter økonomisk, hvorav flere måtte velge mellom mat og strøm. I strømforlik og budsjettforlik har regjeringen sammen med SV blitt enige om tiltak for å avlaste befolkningen i dyrtid. En økning i matvarepriser på ytterligere 10 prosent vil likevel være svært belastende for en for stor andel av Norges befolkning. Det er viktig å sikre at usaklig spekulasjon i matvarepriser i dyrtid ikke skjer.
Det er per i dag lite innsyn i hvordan priser settes i de lukkede forhandlingene mellom leverandørene til dagligvarehandelen og kjedene. Når prisene nå forventes økt uforholdsmessig mye etter endte forhandlinger, bør kravene Stortinget har sluttet seg bak om mer transparens rundt prissettingen i dagligvaremarkedet følges opp raskt.
I mai 2022 ble Stortinget enige om dette vedtaket, som regjeringen enda ikke har fulgt opp:

«Stortinget ber regjeringen utrede tiltak for å sikre konkurranse og mer åpenhet innenfor grossist- og distributørleddet i dagligvarehandelen, herunder tilsyn med priskalkylene for distribusjonstjenester.»

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Vi er nå i en situasjon der mye blir dyrere samtidig, og særlig har prisene på mat og drikke økt mer enn det vi tidligere har vært vant til. De siste tallene for konsumprisindeksen (KPI) fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at prisene på matvarer og alkoholfrie drikkevarer i Norge steg med 12,7 prosent det siste året. Den høye prisstigningen på mat og drikke er ikke unik for Norge, og vi ser den samme utviklingen i våre naboland. I Sverige og Danmark var prisstigningen på mat på hhv 18,1 prosent og 15,3 prosent i samme periode.
Representanten etterlyser grep fra regjeringen for å sikre innsyn og mer åpenhet rundt prissetting og forhandlingene mellom dagligvarekjedene og leverandørene, samt eventuelle grep dersom prissettingen er uforholdsmessig høy.
Åpenhet og innsyn har betydning for hvordan et marked fungerer. I utgangspunktet er prisfastsettelse i dagligvaremarkedet, og i andre forbrukermarkeder, et resultat av konkurranse og forbrukernes preferanser. Forbrukerne må ha god informasjon for å kunne ta informerte valg. Dette kan også bidra til å styrke konkurransen mellom bedrifter. Åpenhet mellom bedrifter om priser kan imidlertid få motsatt effekt. Hemmelighold om betingelser er en grunnleggende forutsetning for en velfungerende konkurranse, siden nettopp usikkerheten mellom aktørene om hvilke priser konkurrentene får bidrar til effektiv konkurranse. Dersom myndighetene pålegger åpenhet om prissetting kan det legge til rette for konkurranseskadelig koordinering mellom bedrifter. Vi må derfor gjøre nøye vurderinger, slik at eventuelle tiltak ikke får motsatt effekt av hva vi ønsker.
Landbruks- og matministeren og jeg planlegger å kalle inn dagligvareaktørene til møter om årsakene til prisøkningene på mat og drikke. Jeg er opptatt av at møtene gjennomføres på en slik måte at det ikke deles konkurransesensitiv informasjon mellom aktørene.
Siden regjeringen tiltrådte har vi vært tydelige på at det må tas grep for å styrke konkurransen i dagligvarebransjen. Tøff konkurranse bidrar til lavere priser og bedre utvalg. Tøff konkurranse gjør også at bedrifter blir mer effektive og innovative. Å ta grep om konkurransesituasjonen er derfor noe av det viktigste regjeringen kan gjøre på området.
Den høye prisstigningen på mat og drikke gjør arbeidet med å styrke konkurransen i dagligvarebransjen viktigere enn noen gang. Regjeringen har i 2022 tatt flere grep, slik jeg også redegjorde for i mitt svar på spørsmål nr. 167 av 26. oktober 2022 fra stortingsrepresentant Fylkesnes:
- Usaklig prisdiskriminering
Forslag til to måter prisdiskriminering kan forbys har vært på høring og hadde høringsfrist 16. desember 2022. Regjeringen ga sin foreløpige tilbakemelding til Stortinget 21. desember.
- Forslag om å forby negative servitutter
Høringsfristen for regjeringens forslag om å forby negative servitutter og eksklusive leieavtaler som er egnet til å begrense konkurransen i dagligvaremarkedet var 5. oktober 2022, og Nærings- og fiskeridepartementet vurderer nå høringssvarene og videre prosess.
- Utredning av egne merkevarer og vertikal integrasjon
Regjeringen har lyst ut et kartleggingsoppdrag om virkningene vertikal integrasjon og kjedenes egne merkevarer har for konkurransesituasjonen, prisene og utvalget i dagligvarebransjen. Oppdraget ble lyst ut 22. desember 2022, og fristen for ferdigstillelse er 1. juni 2023.
- Markedsetterforskningsverktøy til Konkurransetilsynet
Nærings- og fiskeridepartementet utreder et nytt markedsetterforskningsverktøy til Konkurransetilsynet. Forslaget vil bli sendt på egen høring i vinter.
- Dagligvaretilsynet er styrket med nesten 50 pst. i statsbudsjettet for 2023
Dette innebærer at tilsynet kan øke den faglige bemanningen, noe som gjør det enklere å drive med målrettet veiledning og informasjonsarbeid overfor aktørene i dagligvarebransjen.
Konkurransetilsynet overvåker dagligvaremarkedet tett, og har gjort det over lang tid. Tilsynet gjennomfører blant annet årlige kartlegginger av innkjøpspriser, og undersøker hva som er årsakene til at forskjellene oppstår. Konkurransetilsynet publiserte nylig en rapport som gir god oversikt over tilsynets arbeid med konkurranseforholdene i dagligvarebransjen.
Selv om vi allerede har tatt grep, skal flere tiltak vurderes, også vedtak 610 knyttet til mer åpenhet innenfor grossist- og distribusjonsleddet i dagligvarehandelen som representanten viser til. Tiltakene innebærer kompliserte problemstillinger. Regjeringen er opptatt av at det gjøres grundig vurderinger, slik at vi finner gode tiltak som bidrar til tøff konkurranse til det beste for forbrukerne. Stortinget vil orienteres på egnet måte om det videre arbeidet på dagligvareområdet.