Skriftlig spørsmål fra Birgit Oline Kjerstad (SV) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:794 (2022-2023)
Innlevert: 20.12.2022
Sendt: 21.12.2022
Besvart: 04.01.2023 av klima- og miljøminister Espen Barth Eide

Birgit Oline Kjerstad (SV)

Spørsmål

Birgit Oline Kjerstad (SV): Svenske styresmakter har vore klare på at den vitskapelege vurderinga om at ulvebestanden sin bevaringsstatus frå 2015 gjeld kun den svenske bestanden.
På kva grunnlag fortsett regjeringa å hevde at det var gjort en vurdering også for den norske bestanden, og har det skjedd noen endring i politisk samarbeid mellom Norge og Sverige som gir grunnlag til å påberope seg av den svenske ulvebestanden på den måten Noreg gjer?

Begrunnelse

I fjor vedtek ministeren felling av fire ulveflokkar i ulvesonen til tross for ein tingrettsdom som tilsa at vedtaket ville vere ulovleg. Sjølv om lagmannsrettsdommen frå i år om felling av ulv er anka, er vedtak om felling på høgst usikkert juridisk grunnlag.
Den skandinaviske ulvestamma har få individ og er genetisk sårbar. Genmaterialet har også mykje større tegn på innavl enn den finske ulvestamma. Difor er det heilt ufårsteleg, både ut frå dyrevelferdsmessige og naturomsyn og ta ut fleire individ. Jakta på svensk side vart stoppa av retten og mykje tilseier at det burde vore gjort på norsk side også.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Jeg viser til at den svenske sårbarhetsanalysen for ulv, og forholdet til den norske delbestanden, ble nærmere omtalt og vurdert i forbindelse med Meld. St. 21 Ulv i norsk natur (2015-2016). Blant annet framgår følgende i stortingsmeldingens vurdering av bestandsmåltall (s. 73):
«Den svenske regjeringen ga Naturvårdsverket i april 2015 et oppdrag om å oppdatere eksisterende sårbarhetsanalyse for ulv og utrede hva som kreves for at den svenske ulvepopulasjonen skal ha gunstig bevaringsstatus i henhold til arts- og habitatdirektivet (se kapittel 10.2). Naturvårdsverket og alle involverte forskere unntatt en mener at populasjonen av ulv i Sverige må være på minst 300 individer for å ha gunstig bevaringsstatus. Dette inkluderer helsvenske ulver samt halvparten av ulvene som lever i grenserevir, og forutsetter at Norge ikke reduserer sine ambisjoner. Videre er det en forutsetning at det skjer migrasjon og innvandring fra den finsk-russiske populasjonen til den skandinaviske ulvepopulasjonen, hvor minst én finsk-russisk immigrant skal reprodusere seg med ulv i den skandinaviske populasjonen hver femårsperiode. Naturvårdsverket viser til at dersom det ikke er innvandring og reproduksjon av nye immigranter (og derav ingen genetisk utveksling) med skandinaviske ulver må den skandinaviske ulvepopulasjonen bestå av minst 1 700 ulver for å kunne anses å ha gunstig bevaringsstatus.
Siden fagrapportene presentert i kapittel 10.2 gjelder analyser og vurderinger av ulvens langsiktige overlevelsesevne i Skandinavia, er det naturlig å benytte disse som kunnskapsgrunnlag også ved fastsetting av bestandsmål for ulv i Norge.»
Som det framgår valgte regjeringen å bruke dette kunnskapsgrunnlaget for å foreslå et nytt bestandsmål for ulv i Norge. Ved behandling av stortingsmeldingen vedtok Stortinget å endre bestandsmålet fra 3 årlige helnorske ynglinger (ungekull) til 4-6 årlige ungekull inklusiv halvparten av grenserevir der ett ungekull i grenserevir medregnes som 0,5. Det nye bestandsmålet reflekterte bestandssituasjonen for ulv i Norge inklusiv halvparten av grenserevirene den siste femårsperioden, og ambisjonsnivået med nytt bestandsmål fra 2016 forble følgelig om lag på samme nivå som tidligere.
I ettertid er det gjort en ny vurdering på norsk side vedrørende behovet for eventuelt å gjennomføre en egen levedyktighetsanalyse for den norske delbestanden av ulv. De faglige rådene var imidlertid klare på at det er lite hensiktsmessig å gjøre en isolert levedyktighetsanalyse for den norske delbestanden ettersom disse ulvene er del av en felles sør-skandinavisk populasjon. Dette er nærmere redegjort for i Prop. 1 S (2021-2022).
Når det gjelder politisk samarbeid mellom Norge og Sverige om forvaltning av ulv har det vært uendret siden 2016. Fra vår side er vi åpne for å diskutere et nærmere samarbeid med Sverige om forvaltningen av den felles sør-skandinaviske ulvebestanden.