Skriftlig spørsmål fra Terje Halleland (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:788 (2022-2023)
Innlevert: 20.12.2022
Sendt: 21.12.2022
Rette vedkommende: Olje- og energiministeren
Besvart: 04.01.2023 av olje- og energiminister Terje Aasland

Terje Halleland (FrP)

Spørsmål

Terje Halleland (FrP): Hvor mye lavere ville inntektene fra eksport av norsk gass vært så langt i 2022 dersom EUs pristak på gass var innført 1. januar 2022?

Begrunnelse

EU-landene har nå blitt enige om å innføre et gasspristak på 180 euro per megawattime. På tross av at selskaper som Equinor ikke forventer at vedtaket vil påvirke produksjon og eksport fra norsk sokkel, reiser pristaket relevante spørsmål om endringer i inntektsgrunnlaget.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: EU har vedtatt forordning om en prisjusteringsmekanisme (pristak) for gass som vil tre i kraft 15. februar 2023 og med en varighet på 1 år. Mekanismen gjelder gassprisen på finansielle kontrakter på TTF-børsen for handel av gass mer enn en måned frem i tid. Når denne kontraktsprisen overstiger et visst nivå (180 euro/MWh) og samtidig er 35 euro/MWh høyere enn en referansepris på importert LNG i 3 virkedager på rad. Mekanismen vil bli iverksatt umiddelbart når disse to betingelsene er oppfylt og vare i minst 20 dager. I denne perioden vil handler med TTF-fremtidskontrakter til priser over referanseprisen for LNG pluss 35 euro/MWh ikke tillates. Taket kan også gjøres gjeldende for andre gassbørser i EU.
Mange detaljer i forslag er fortsatt uklart. I vedtaket fra EU er det blant annet en rekke kriterier for suspensjon av pristaket dersom det har uheldige konsekvenser for gassmarkedet. En konkretisering av disse skal det jobbes videre med frem til ordningen skal tre i kraft.
Analyser viser at betingelsene for å iverksette et pristak har vært oppfylt noen uker i august og september i år. Samtidig er det uklart om suspensjonskriteriene som er besluttet hadde slått inn i deler av denne tiden. Det er derfor usikkert hvor lenge i 2022 mekanismen ville vært virksom.
Det er videre usikkert hvilken priseffekt en tidligere innført prisjusteringsmekanisme ville hatt på norsk gass som i stor grad selges i spotmarkedet, på børser utenfor EU og i bilaterale transaksjoner. Det vil si i deler av markedet mekanismen ikke gjelder for. Det er videre usikkerhet knyttet til hvordan ordningen vil påvirke selve gassmarkedets funksjonsmåte og ev. smitte det kan ha over på prisdannelsen og prisnivået.
Denne usikkerheten gjør at departementet ikke har et godt grunnlag i dag for å kunne beregne hvor mye lavere inntektene fra eksport av norsk gass ville vært så langt i 2022 dersom EUs pristak på gass var innført 1. januar 2022.
Norge har i lang tid vært tydelige overfor EU om viktigheten av å velge tiltak som løser problemet de står overfor, nemlig mangelen på gass. Når det først er besluttet et pristak i EU er det viktig at det er midlertidig, at det ikke utløses ofte og at EU snur hvis ordningen gir store, uønskede konsekvenser på kort og lang sikt i markedet. Det er derfor en fordel at slike elementer er en del av vedtaket i EU. Det er fortsatt mange uavklarte forhold hvordan disse mekanismene skal fungere i praksis og det gjenstår ennå arbeid i EU. Vi vil følge den videre prosess nøye.
Det viktigste Norge kan bidra med for å styrke energiforsyningen og dempe energiprisene i Europa, er å produsere og selge mest mulig gass. Dette vil også ha effekt på norske strømpriser.