Dagfinn Henrik Olsen (FrP): Det som er ekstra spesielt i denne saken er at en blir straffet for å ha stilt opp for samfunnet når behovet var størst.
Synes statsråden at en slik praksis om tilbakebetaling av hele trygden er fornuftig, eller vil statsråden ta initiativ til å endre ordningen?
Begrunnelse
I fjor var det krise i helsevesenet i forbindelse med covid og det var behov for alle hender for å dekke behovene.
Har fått henvendelse fra en sykepleier som er 50 % ufør. Hun har jobbet mye ekstravakter for å avhjelpe i covidkrisen. Hun strak seg for så langt hun kunne for å være med å dekke behovet ved egen avdeling og trodde hun hadde kontroll på maksgrensen.
Det viser seg nå at hun har gått over maksgrensen for arbeidsinntekt med 1 000 kroner, hun har mottatt 80 000 i trygd for året. NAV sin praksis er at har du oversteget grensen med som i dette tilfellet 1 000 kroner kreves hele trygden tilbake og ikke f.eks krone for krone.
Sykepleieren bor alene med et barn og dette er utvilsomt en dramatisk situasjon for henne, eller som hun selv sier "helt krise nå".
Vi politikere bruker ofte sitater som "at det skal lønne seg å jobbe" men dette er et klassisk eksempel på at folk straffes, og det for at de lojalt har stilt opp for å hjelpe i krisetider til tross for egen helse.