Skriftlig spørsmål fra Dagfinn Henrik Olsen (FrP) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:810 (2022-2023)
Innlevert: 21.12.2022
Sendt: 21.12.2022
Besvart: 09.01.2023 av arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen

Dagfinn Henrik Olsen (FrP)

Spørsmål

Dagfinn Henrik Olsen (FrP): Det som er ekstra spesielt i denne saken er at en blir straffet for å ha stilt opp for samfunnet når behovet var størst.
Synes statsråden at en slik praksis om tilbakebetaling av hele trygden er fornuftig, eller vil statsråden ta initiativ til å endre ordningen?

Begrunnelse

I fjor var det krise i helsevesenet i forbindelse med covid og det var behov for alle hender for å dekke behovene.
Har fått henvendelse fra en sykepleier som er 50 % ufør. Hun har jobbet mye ekstravakter for å avhjelpe i covidkrisen. Hun strak seg for så langt hun kunne for å være med å dekke behovet ved egen avdeling og trodde hun hadde kontroll på maksgrensen.
Det viser seg nå at hun har gått over maksgrensen for arbeidsinntekt med 1 000 kroner, hun har mottatt 80 000 i trygd for året. NAV sin praksis er at har du oversteget grensen med som i dette tilfellet 1 000 kroner kreves hele trygden tilbake og ikke f.eks krone for krone.
Sykepleieren bor alene med et barn og dette er utvilsomt en dramatisk situasjon for henne, eller som hun selv sier "helt krise nå".
Vi politikere bruker ofte sitater som "at det skal lønne seg å jobbe" men dette er et klassisk eksempel på at folk straffes, og det for at de lojalt har stilt opp for å hjelpe i krisetider til tross for egen helse.

Marte Mjøs Persen (A)

Svar

Marte Mjøs Persen: Spørsmålet gjelder bortfall av uføretrygd ved arbeidsinntekt over 80 pst. av inntekt før uførhet og eventuell endring av regelverket for personer som arbeider i helsevesenet.
Uføreordningen per i dag er utformet slik at man enkelt skal kunne kombinere arbeid og trygd, samtidig som grunnprinsippet er at uføretrygd skal kompensere for den enkeltes reduserte inntektsevne (tapt inntekt). Det er derfor naturlig og rimelig at arbeidsinntekt får betydning for nivået på utbetalt uføretrygd.
Vilkåret for å få uføretrygd fra folketrygden er at inntektsevnen er varig nedsatt med minst 50 pst., eller 40 pst. hvis man har mottatt arbeidsavklaringspenger i forkant. Dermed vil de med inntekt som tilsvarer mer enn 50 eller 60 pst. stilling, ikke ha rett til uføretrygd. Disse får dermed ikke dekket noe av inntektstapet fra folketrygden, men kan ev. få en gradert uførepensjon fra tjenestepensjonsordning.
Når man får innvilget en uføretrygd, fastsettes det grense for hvor mye inntekt den uføre kan ha uten at uføretrygden blir redusert. For personer som er helt (100 pst.) uføre, tilsvarer denne grensen 40 pst. av grunnbeløpet per kalenderår. Personer med gradert uføretrygd kan ha den inntekten som ble fastsatt ut fra gjenværende inntektsevne, tillagt 40 pst. av grunnbeløpet. Ved inntekt over denne grensen, vil uføretrygden bli redusert med en andel av den overskytende inntekten. Det utbetales ikke uføretrygd når inntekten overstiger 80 pst. av inntekt før uførhet.
Den uføretrygdede skal opplyse om årlig forventet pensjonsgivende inntekt og om endringer i inntekten. Det gjennomføres årlige etteroppgjør når ligningen for kalenderåret foreligger. Dersom det er utbetalt for lite i et år, vil for lite uføretrygd bli etterbetalt, mens for mye utbetalt uføretrygd vil bli krevd tilbake.
Det er ikke konkrete planer om å heve eller oppheve inntektsgrensen for uføretrygdede personer i forbindelse med covid-19-pandemien eller å gjøre unntak fra bestemmelsen om at uføretrygden ikke utbetales ved inntekt over 80 pst. av inntekt før uførhet. Dersom situasjonen utvikler seg slik at det oppstår et kritisk bemanningsbehov som verken kan dekkes med tilgjengelige personell eller ved pensjonister med alderspensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning eller offentlig avtalefestet pensjon, kan det bli aktuelt å ta opp spørsmålet til ny vurdering.
Det er flott at de som kan bidrar med sin arbeidsevne i perioder med økt behov for bemanning, når helsen tillater det. Jeg forstår også at det kan oppleves som urimelig å få trekk i sine ytelser når en har stilt opp og gjort en innsats i perioder hvor samfunnet trengte det som mest. Samtidig mener jeg at ordningen i dag i stor grad er utformet på en slik måte at man kan øke sin arbeidsinnsats uten å risikere å få stans i ytelsen, sett i lys av inngangsvilkårene for uføretrygd som er gjort rede for innledningsvis.
De som er i stand til å jobbe opp mot 80 pst., må enten være påpasselig med å ikke gå over inntektsgrensen, eller legge inn noe høyere inntekt enn forventet i inntektsplanleggeren på Ditt NAV slik at uføretrygden da kan reduseres til 0. Dersom en da likevel har tjent mindre enn 80 pst. av inntekt før uførhet, vil manglende uføretrygd bli etterbetalt. Det er i stor grad tilsvarende regler for uførepensjon fra offentlig tjenestepensjonsordninger, men maksgrensen for arbeidsinntekt kan være noe ulik, så der også er det viktig å forholde seg til de grensene som er opplyst i vedtaket.