Skriftlig spørsmål fra Ola Elvestuen (V) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:815 (2022-2023)
Innlevert: 21.12.2022
Sendt: 22.12.2022
Besvart: 04.01.2023 av klima- og miljøminister Espen Barth Eide

Ola Elvestuen (V)

Spørsmål

Ola Elvestuen (V): Har regjeringen gjort en vurdering om hvilken betydning jerv kan ha for bekjempelse av skrantesjuke og har regjeringen vurdert å utvide området for jerv til å inkludere Hardangervidda?

Begrunnelse

I 2021 skrev Miljødirektoratet følgende i en pressemelding:

«Klassisk skrantesjuke ble oppdaget på Nordfjella i 2016. Hele bestanden i Nordfjella sone 1 ble besluttet tatt ut, med mål om å utrydde sykdommen. Påvisningen på Hardangervidda er en større utfordring, blant annet fordi dette villreinområdet og bestanden som lever her er mye større.
Skrantesjuke kan få svært store konsekvenser for villrein i Norge og i neste rekke alle typer hjortedyrpopulasjoner, ikke bare i Norge, men også i Europa.»

Å gjenintrodusere jerven på Hardangervidda kan være et effektivt tiltak mot spredning av skrantesjuken. Jerven er kjent for å ta byttedyrene med dårligst helse, og fungerer således som en slags renovatør i naturen og sørger for friske sunne bestander av andre arter.
Hovedføden for jerven er reinsdyr, og jerven var opprinnelig utbredt i alle områder hvor det fantes rein. Det er med andre ord naturlig, sett fra et økologisk perspektiv, å ha jerv på Hardangervidda.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Vi har en stor utfordring med å takle skrantesyke i Norge, og jeg er opptatt av å begrense, og om mulig bekjempe skrantesyke på Hardangervidda. Regjeringen bruker betydelige midler for å få kontroll på denne alvorlige sykdommen.
I 2017 kom Miljødirektoratet med en kunnskapsoversikt over skrantesyke hvor også kunnskap om store rovdyrs mulige effekter på denne sykdommen ble omtalt. Ut fra generell økologisk kunnskap er det slik at store rovdyr vil kunne senke andelen med syke dyr i en bestand dersom sykdommen er alvorlig og aggregert i vertsdyrene, vertsdyrene lever lenge, og rovdyrene tar ut infiserte dyr selektivt. Skrantesyke oppfyller i stor grad disse kriteriene. Erfaringer fra USA med arter som puma og mulhjort viser likevel at en får en høy andel med dyr med skrantesyke, selv med selektiv predasjon på individer av mulhjort med skrantesyke. Det er også viktig å ha med seg at rovdyrene ikke alltid selektivt predaterer på dyr som er syke. En annen sentral faktor er at denne sykdommen har en lang inkubasjonstid, hvor dyrene sprer smitte, men ikke viser tegen til sykdom eller har endret adferd. Jeg vil i tillegg nevne at også Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) har omtalt dette forholdet i sine rapporter som er lagt fram om håndteringen av skrantesyke, og de har ikke trukket fram innføring av store rovdyr som noen mulig løsning på den alvorlige utfordringen vi står oppe i.
I rovviltsammenheng er Hardangervidda et område prioritert for beitedyr, og ikke for jerv. Jeg viser også til at bestandsmålene for jerv er overoppfyllt de siste årene med de arealene som rovviltnemndene har prioritert for jerv. Selv om toppredatorer som jerv kan være en naturlig del av et helhetlig økosystem, er det ikke aktuell politikk for denne regjeringen å endre på dette for Hardangervidda.