Skriftlig spørsmål fra Alfred Jens Bjørlo (V) til næringsministeren

Dokument nr. 15:819 (2022-2023)
Innlevert: 21.12.2022
Sendt: 22.12.2022
Besvart: 11.01.2023 av næringsminister Jan Christian Vestre

Alfred Jens Bjørlo (V)

Spørsmål

Alfred Jens Bjørlo (V): Kva konkret står i vegen for at Noreg kan regulere nettbaserte bookingbyrå og avgrense marknadsmakta til store internasjonale teknologigigantar gjennom eit forbod mot prisparitetsklausular slik mange EU-land har gjort, eller har statsråden funne ei anna løysing som vil sikre norske reiselivsbedrifter ein betre posisjon i møte med internasjonale plattformselskap?

Begrunnelse

I Hurdalsplattformen står det at regjeringa “vil sikre norske reiselivsbedrifter i møte med internasjonale plattformselskaper.” Aktørar i reiselivet som dagleg forhandlar med internasjonale plattformselskap ønskjer sterkt at dette blir følgd opp gjennom å endre regelverket knytt til plattformselskapa (OTAer/Online Travel Agents) sin praksis med prisparitetsklausular.
Statsråden skreiv i sitt førre svar til underteikna om temaet 22.09.22 at:

"Ei særregulering av klausular i den norske marknaden for digital hotellbooking bør ikkje verte gjennomført utan ei utgreiing som viser at det er trong for ei slik regulering, og at konkurranseutfordringar ved dagens bruk av vide og smale klausular ikkje kan løysast på ein mindre inngripande måte. Det er og viktig å vere sikker på at ei eventuell norsk særregulering ikkje er i strid med EØS-retten."

Eg legg til grunn at statsråden no er i gong med ei slik utgreiing. Oppgåva skulle vere overkomeleg, sidan det allereie er gjort utgreiingar av saka i mange EU-land, mellom anna eit felles prosjekt i 2015-2017 mellom EU-kommisjonen og konkurransestyresmaktene i Storbritannia, Belgia, Tsjekkia, Frankrike, Tyskland, Ungarn, Irland, Italia, Nederland og Sverige.
Statsråden erkjenner også i svaret at Frankrike, Østerrike, Portugal, Italia og Belgia alle har lover som forbyr slike paritetsklausular. Alle er EU-land som har gjort det utan å få utfordringar med EU-rett.
Videre skreiv statsråden i svaret til underteikna at statsråden er

"godt informert om dei negative konsekvensane som prisparitetsklausular fører med seg for norske reiselivsbedrifter. Eg vil framover halde god kontakt med næringa, med sikte på å finne ei hensiktsmessig løysing."

Eg er kjend med at det i etterkant av dette har vore møte mellom næringa og departementet om saka, og at næringa står fast på at det er ønskjeleg med et slikt forbud.
Dei to EU-regelverka statsråden nemner i sitt svar 22.9.2022 (DMA og VBER) vil ta lang tid å innføre i Noreg og det er i tillegg usikkert kven og kva som blir omfatta. Det er svært vanskeleg å sjå at det skal vere ei betre løysing enn at Noreg allereie no rett og slett nyttar handlingsrommet i EØS-avtalen til å innføre eit tilsvarande forbod som mange EU-land allereie har gjort, og som norsk reiseliv ønskjer.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Takk for spørsmålet. Praksisen til nettbaserte bookingbyrå med bruk av prisklausular overfor hotell som ynskjer å nytte deira plattformer til online bestilling av hotellrom omfattar mange land i Europa, og oftast er det dei same bookingbyråa som er til stades på tvers av landegrenser. Problemstillinga om moglege konkurranseavgrensande verknader som følgje av prisklausular er difor like aktuell i Noreg, som i resten av Europa. Mens land som Belgia, Italia, Frankrike og Østerrike har vedteke lover som regulerer bookingbyråa sin bruk av prisklausular, har Noreg, Sverige og Tyskland overlate vurderinga til konkurransemyndigheitene og domstolane. Nasjonale reglar i nokre EU-land knytte til nettbaserte bookingbyrå sin bruk av prisklausular er i stor grad kome til i påvente av EU-initiativ på området.
Prisklausular, og då særleg dei smale, kan ha ulike verknader for konkurransen i marknaden for digital bestilling av hotellrom. Mange forbrukarar verdsett tenestene som dei digitale bestillingsplattformene tilbyr, og opplever dei som nyttige hjelpemiddel som reduserer søkekostnadane ved bestilling av hotellrom på nett. Ein reduksjon i søkekostnadar vil isolert bidra til å fremje konkurransen i marknaden. Bruk av smale prisklausular kan òg bidra til å hindre det såkalla gratispassasjerproblemet, det vil si at hotell nytter digitale bestillingsplattformer berre som ein marknadsføringskanal. På den andre sida kan bruken av prisklausular bidra til å skade konkurransen mellom bookingbyråa og føre til høgare kommisjonar og auka forbrukarprisar, samt redusert lønsemd for hotella. Dessutan kan prisklausular gjere det vanskelegare for nye aktørar å etablere seg i marknaden.
Kva for tiltak som er naudsynt, hensiktsmessig og mogleg å gjennomføre for å sikre norske reiselivsføretak overfor store nettbaserte bookingbyrå, avheng mellom anna av kva for regelverk og forpliktingar dei nettbaserte bookingbyråa allereie er underlagt, eller retter seg etter, og Noreg sine forpliktingar etter EØS-avtalen.
EU vedtok i 2022 både Digital Markets Act (DMA) og eit nytt såkalla gruppefritak for vertikale avtaler (VBER), og begge initiativa vil få betyding for nettbaserte bookingbyrå sin bruk av paritetsklausular. Mens gruppefritaket tredde i kraft i EU den 1. juni 2022, vil DMA gjelde i EU først frå 2. mai 2023. Det vil deretter ta inntil fire månader for Europakommisjonen å utpeike kva for plattformer som er å anse som «portvaktarar» i følgje forordninga. Portvaktarplattformane har etter det seks månader til å rette seg etter forordninga.
DMA regulerer bruk av paritetsklausular, og store plattformer som oppfyller dei kvantitative krava for å bli definert som «portvaktarar» kan ikkje nytte slike klausular, korkje vide eller smale. Plattformer som ikkje faller inn under DMA kan likevel bli definert som ein portvaktar etter ei marknadsetterforsking. DMA skal mellom anna hindre fragmentering av den indre marknaden, gjennom eit forbod mot at medlemsland går lenger enn DMA i reguleringa av plattformer som vert ramma av forordninga. Dette forbodet gjeld reguleringar som skal ivareta dei same føremåla som DMA, nemleg omsynet til opne digitale marknader som det er mogleg å konkurrere i. Samtidig legg ikkje DMA hindringar i vegen for å regulere digitale plattformer som ikkje er ramma av forordninga. DMA påverkar heller ikkje moglegheita til å anvende nasjonal konkurranselovgiving. DMA er framleis til vurdering i EFTA-landa, og spørsmålet om innlemming i EØS-avtalen vil derfor ta noko tid.
VBER vil påverke korleis paritetsklausular skal verte vurdert under forbodet mot konkurranseavgrensande samarbeid i konkurranselova § 10, som svarar til EØS-avtalen artikkel 53. Gruppefritak fastsett på kva for vilkår bestemte typar samarbeid som normalt alltid vil vere tillate, og gjev soleis føretaka «ei trygg hamn». VBER omfattar ikkje lenger vide paritetsklausular. Det inneber ei innstramming samanlikna med den tidlegare forordninga om vertikale gruppefritak, som tillét bruk av vide paritetsklausular så lenge marknadsdelane til partane ikkje oversteig 30 prosent. Smale paritetsklausular er derimot framleis omfatta av VBER, men i dei oppdaterte retningslinene peikar EU-kommisjonen på at smale paritetsklausular kan ha liknande negative verknadar som dei vide, og dermed kunne vere ulovlege. VBER er EØS-relevant, og skal verte innlemma i EØS-avtalen. Det kan gjerast nokså raskt.
Som det går fram av mitt svar av 22. september 2022 på spørsmål nr. 2892 frå stortingsrepresentant Bjørlo, meiner eg at konkurransereglane er godt egna til å ramme konkurranseavgrensande vilkår og praksis når det gjeld nettbaserte bookingbyrå. Når dei to ovannemnde EU-regelverka er gjennomførte i EØS-avtalen og norsk rett, vil norske reiselivsføretak få auka vern mot mogleg konkurranseskadeleg åtferd frå bookingbyråa si side.
Som følge av endringane i regelverket i EU, er det på noverande tidspunkt etter mitt syn ikkje hensiktsmessig med ei særnorsk regulering retta mot bruken av prisklausular i den norske marknaden for digital bestilling av hotellrom. Det er ikkje ønskeleg med eit fragmentert regelverk for dette i den indre marknaden, med mindre det er særlege forhold og behov i det enkelte landet. Slik eg ser det er det òg ei fare for at ei særnorsk regulering som blir vedtatt nå, må endrast når verknadene av dei to EU-regelverka blir klarare.
Dersom det viser seg at EU-reglane ikkje i tilstrekkeleg grad bidreg til å sikre norske reiselivsføretak i møte med internasjonale plattformselskap, eller det viser seg at det tar svært lang tid før regelverka implementeres i norsk lovgiving, vil eg vurdere nasjonale grep, som ei norsk særregulering.