Skriftlig spørsmål fra Guri Melby (V) til næringsministeren

Dokument nr. 15:821 (2022-2023)
Innlevert: 22.12.2022
Sendt: 22.12.2022
Besvart: 06.01.2023 av næringsminister Jan Christian Vestre

Guri Melby (V)

Spørsmål

Guri Melby (V): Hvordan sørger regjeringen for at norsk næringsliv og norske interesser ivaretas når EU og USA skal finne en løsning som redder EUs næringsliv fra effektene av Inflation Reduction Act?

Begrunnelse

I august 2022 vedtok Representantenes hus i USA den såkalte Inflation Reduction Act (IRA). I tillegg til å innebære tiltak for å redusere energiforbruk og CO₂-utslipp, innebærer lovgivningen subsidier til amerikanske forbrukere og industri under forutsetningen om at de kjøper produkter som er produsert i USA. IRA er med andre ord proteksjonistisk, og i EU er det frykt for at europeisk industri ikke skal kunne konkurrere. Man er særlig, men langt fra utelukkende, bekymret for konkurransesituasjonen for europeisk batteri- og bilindustri. Det pågår nå intens debatt i Europa om hvordan EU skal løse denne situasjonen. Det er diplomatisk initiativ mellom EU og USA for å finne en løsning som gir europeisk industri anledning til å selge varene sine på det amerikanske markedet med best mulige betingelser. En eventuell avtale mellom EU og USA vil formodentlig måtte komme i stand før IRA trer i kraft 1. januar 2023. Samtidig har Frankrike og Tyskland nylig foreslått at USA og EU burde lage felles regler om tilgang til subsidier som del av et «grønt økonomisk partnerskap».

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Det er positivt at USA ønsker å bidra til å bekjempe klimaendringene og fremskynde den grønne omstillingen gjennom Inflation Reduction Act (IRA). Samtidig er det omfattende økonomiske insentiver i IRA, med krav om lokalt innhold og lokal produksjon, som vil kunne trekke investeringer og aktører til USA, potensielt på bekostning av aktivitet i Norge og i Europa for øvrig. IRA kan derfor ha både konkurransevridende og handelshindrende virkninger.
Norske myndigheter har henstilt til amerikanske myndigheter at Norge bør omfattes av eventuelle unntak eller presiseringer i implementeringsforskriftene til IRA som er under utarbeidelse. Nærings- og fiskeridepartementet leverte i høst et høringsinnspill til USAs finansdepartement US Treasury ifm. denne prosessen. I tillegg har vi dialog med amerikanske myndigheter om at Norge også bør inkluderes i eventuelle unntaksordninger som vurderes for EU.
Amerikanske myndigheter kom 29. desember 2022 med en uttalelse som er retningsgivende for hvordan de ulike delene av skattefradragene for elbiler skal utformes, herunder for batterier, batterideler og kritiske råmaterialer til produksjon av batterier. Uttalelsen åpner for en videre definisjon av begrepet Free Trade Agreement, noe som sannsynligvis vil gi flere mulighet til å eksportere materialer til batterier, uten at de faller utenfor de amerikanske skattefradragene i Inflation Reduction Act.
Regjeringen er også i tett kontakt med EU om denne saken, herunder med visekommissær Šefčovič og kabinettet til handelskommissær Dombrovskis, og har formidlet at Norge bør omfattes av eventuelle unntak eller andre løsninger som EU oppnår i sin dialog med USA. IRA ble også diskutert med Tysklands visekansler Robert Habeck under hans nylige besøk i Norge. Tyskland deler norske bekymringer og mener at Norge bør omfattes av ev. løsninger mellom EU og USA. Norsk industri er en integrert del av europeiske grønne verdikjeder og det vil være i både USAs og i EUs interesse at Norge inkluderes i eventuelle løsninger. EUs respons på IRA er fremdeles under utvikling og inkluderer, i tillegg til dialogen med USA om justeringer av regelverket i implementeringsforskriftene, flere andre elementer, herunder forslag om oppdatering av EUs statsstøtteregelverk og mulige nye støtteordninger. Norge vil gjennom EØS-avtalen være omfattet av eventuelle lettelser i statsstøtteregelverket og vil måtte vurdere de andre elementene i EUs respons etter hvert som de utarbeides.
Regjeringen har store ambisjoner for et grønt industriløft, som skal sette fart på den grønne omstillingen, skape jobber i hele landet, styrke fastlandsinvesteringene og redusere klimagassutslippene. Vårt unike utgangspunkt med rike naturressurser, industriell kompetanse, den norske arbeidslivsmodellen og mer enn 100 års erfaring med fornybar kraft, elektrifisering, verdensledende offshoreteknologi og kontinuerlig utvikling av ledende prosessindustri, er fortrinn som gir betydelige verdiskapingsmuligheter i en verden som i økende grad etterspør bærekraftige produkter og løsninger.
Det haster å komme i gang, og skal vi lykkes i det grønne skiftet, krever det større ambisjoner, høyere tempo, bedre gjennomføringsevne og mer systematisk samarbeid enn i dag. Derfor har regjeringen lansert «Veikart for Grønt industriløft», som presenterer regjeringens politikk for sju prioriterte innsatsområder som en helhet, med stadfesting av målsettinger, virkemidler og 100 tiltak. Regjeringen har også lagt frem en nasjonal batteristrategi med ti grep for industriell realisering. Med Veikartet, batteristrategien og industripartnerskap med EU og andre viktige partnerland ønsker vi å synliggjøre for norske og internasjonale aktører og investorer fordelene ved å velge Norge som vertsland for nye investeringer. Samtidig vil dette være arbeidsverktøy for regjeringen og virkemiddelapparatet vårt med henhold til realisering av ambisjonene i en verden som ikke står stille, men tvert imot endres raskt - eksempelvis gjennom Inflation Reduction Act.
Skal vi nå våre mål må vi forsterke vårt industrielle samarbeid langs flere akser, og særlig med våre partnere i Europa og med USA. Redusert samarbeid vil tvert imot kunne gi redusert kraft og tempo i omstillingen vi ønsker oss.