Skriftlig spørsmål fra Bjørnar Moxnes (R) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:833 (2022-2023)
Innlevert: 23.12.2022
Sendt: 02.01.2023
Besvart: 09.01.2023 av utenriksminister Anniken Huitfeldt

Bjørnar Moxnes (R)

Spørsmål

Bjørnar Moxnes (R): Vil statsråden foreta seg noe for å protestere mot det belarusiske regimets fengsling av fagforeningsledere, blant disse Aliaksandr Yarashuk som er leder for den belarusiske kongressen for demokratiske fagforeninger (BKDP) og som i kraft av dette har organisert ansatte ved statseide Yara på deres nå nedlagte anlegg i Belarus, og hva vil statsråden i så fall foreta seg?

Begrunnelse

I april 2022 ble den belarusiske LO-lederen Aliaksandr Yarashuk og andre fagforeningsfolk fengslet av det belarusiske regimet. Da hadde de allerede i lengre tid vært utsatt for overvåkning og forfølgelse fra de belarusiske sikkerhetsmyndighetene, KGB. Bakgrunnen for pågripelsen er fagforeningenes kamp for reelt demokrati i Belarus, en kamp som ble intensivert etter valget i august 2020. Yarashuk og de to andre som utgjør ledertrioen i BKDP, visepresident Siarhei Antusevich og kommunikasjonssjef Iryna But-Husaim, ble stilt for retten i Minsk tirsdag 20. desember 2023. De er tiltalt for to brudd på straffeloven, art. 342 og 361, som handler om grove krenkelser av offentlig orden og oppfordring til handlinger som er til skade for nasjonal sikkerhet. Det er også frykt for at siktelsen kan utvides til høyforræderi som vil medføre dødsstraff. I dag, 23. desember, ba aktor om 4 års fengsel for Yarashuk, 2 års fengsel for Antusevich og halvannet års fengsel for But-Husaim. Dommen faller mandag 26. desember.
Dette er en del av Lukashenka-regimets årelange og systematiske arbeid for å avskaffe uavhengige fagforeninger, som kjemper for både arbeidstakerrettigheter, menneskerettigheter og demokrati. Både LO og Unio har kritisert de belarusiske myndighetene for dette, og støtter opp om den internasjonale kampanjen for at BKDP-leder Yarashuk og de andre fagforeningsfolkene skal løslates. Det påhviler Norge et ekstra ansvar å engasjere seg i denne saken, da Yarashuk og andre BKDP-tillitsvalgte har vært aktive i organiseringen av ansatte ved statseide Yaras tidligere anlegg i Belarus. Ikke minst handler dette om anerkjennelsen av at fagforeninger er en sentral del av det å bygge og utvide et demokrati, slik vi har sett det her i Norge. Veien til demokrati i Belarus går gjennom den uavhengige fagbevegelsen.
Det pågår nå en internasjonal kampanje, der fagforeninger og politikere i flere europeiske land deltar, for å få frigjort de politiske fangene i Belarus. Det autoritære Lukashenka-regimet skal vite at de ikke kan skjule undertrykkelsen av frie og demokratisk fagforeninger.

Anniken Huitfeldt (A)

Svar

Anniken Huitfeldt: Menneskerettighetssituasjonen i Belarus er urovekkende. Fengslingen av menneskerettighetsforsvarere, fagforeningsledere og regimekritikere fortsetter med det mål å kvele all opposisjon i landet. Flere dømmes til lange fengselsstraffer, inkludert flere med tilknytning til fagforeninger den siste tiden.
Ifølge menneskerettighetsorganisasjonen Viasna har Belarus nå over 1400 politiske fanger. Antall politisk motiverte fengslinger i landet er økende.
Jeg er svært bekymret over denne utviklingen.
Sammen med nærstående land har Norge kommet med klare fordømmelser av Aleksandr Lukasjenkos undertrykkende regime som står bak grove brudd på menneskerettighetene. Samtidig må vi erkjenne at vår kritikk har begrenset virkning på regimet.
Det er viktig å finne gode måter for å holde det belarusiske regimet ansvarlig for dets menneskerettsbrudd. Derfor støtter Norge arbeidet til International Accountability Platform for Belarus, som samler informasjon om og bevis for menneskerettsbruddene som fant sted etter presidentvalget i 2020. Dette er et samarbeid mellom ledende internasjonale og belarusiske menneskerettighetsorganisasjoner. Jeg mener slikt internasjonalt samarbeid for å sikre bevis for fremtiden er noe av det viktigste vi som det internasjonale samfunnet kan gjøre i dagens situasjon.
Gjennom norske og internasjonale organisasjoner støtter også vi arbeidet for menneskerettigheter, demokrati og frie medier i Belarus. Dette har vi til hensikt å fortsette med.
Norge har sluttet opp om alle EUs sanksjoner mot Belarus. Sanksjonene er innført som følge av den interne undertrykkingen, Lukasjenko-regimets aktiviteter som la til rette for ulovlig kryssing av EUs yttergrense, samt regimets rolle og involvering i Russlands invasjon av Ukraina. De er gjennomført i forskrift om restriktive tiltak i lys av situasjonen i Belarus og Belarus' medvirkning til Russlands aggresjon mot Ukraina. Hvis EU vedtar nye sanksjoner mot Belarus, vil Norge vurdere å også slutte opp om disse.
Jeg vil fortsette å sette menneskerettighetssituasjonen i Belarus på agendaen i internasjonale fora som OSSE og FNs menneskerettighetsråd. Norge vil forbli en viktig støttespiller for den belarusiske opposisjonsbevegelsen og vil samordne vår Belarus-politikk tett med europeiske partnere.