Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:840 (2022-2023) Innlevert: 28.12.2022 Sendt: 02.01.2023 Besvart: 09.01.2023 av klima- og miljøminister Espen Barth Eide
Roy Steffensen (FrP): TV2 Nyhetene hadde 19. juli en sak om en fritidsbåt som holdt på å synke utenfor Vestfold, men som ble reddet av Røde Kors ved bruk av et antisinksystem. I saken kommer det frem at kostnadene ved slik berging kan bli store, og at det av og til kan være bedre å foreta kontrollert senking av båten fremfor å redde den der og da. Hva mener statsråden er riktig fremgangsmåte i situasjoner som dette?
Espen Barth Eide: Jeg tolker spørsmålet slik at representanten sikter til en situasjon hvor en akutt redningsfase/bergingsfase er over, og det ikke er fare for liv og helse eller for akutt forurensning. Spørsmålet blir da hvordan en båt som er i ferd med å synke bør håndteres. Båtvrak som blir etterlatt i naturen kan være en kilde til både forsøpling og forurensing. I tillegg til drivstoff og olje kan det være farlige stoffer i båten, for eksempel fra bunnstoff i skrog. Videre vil plast og komposittmaterialer på sikt brytes ned til mikroplast. Den klare hovedregelen i norsk forurensningsregelverk er at det er forbudt å senke en båt i sjøen med den hensikt å bringe den av veien. Dette vil være ulovlig dumping og det kan medføre ulovlig forsøpling og forurensning. Dette gjelder selv om kostnaden ved å bringe båten til land er høyere enn å senke den. Et båtvrak kan også utgjøre en fare eller ulempe for ferdselen i farvannet eller for adkomst til en eventuell nærliggende havn. Etter havne- og farvannsloven er det som hovedregel også forbudt å etterlate et fartøy slik at det kan være til fare eller ulempe for bruken av farvannet eller havnen. Det er for øvrig den ansvarlige for båten som har plikt til å sørge for nødvendig opprydding og til å gjøre det som må til for å fjerne faren eller ulempen. Det er den ansvarlige som må bære kostnadene ved gjennomføring av nødvendige tiltak, noe som er i tråd med prinsippet om forurenser betaler.