Skriftlig spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:845 (2022-2023)
Innlevert: 30.12.2022
Sendt: 02.01.2023
Besvart: 09.01.2023 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Bård Hoksrud (FrP)

Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): Hva er årsaken til at Helsedirektoratets kartlegging av ventelistesituasjonen for sykehjemsplasser i kommunene ikke videreføres, og vil rapporteringen fra kommunene fortsatt utføres slik at opplysningene kan hentes ut et annet sted?

Begrunnelse

På Helsedirektoratets side som viser ventelister for sykehjemsplass var det per 15. august innrapportert at 743 personer venter i eget hjem etter at de har fått vedtak om langtidsplass. 678 ventet i korttidsplass etter vedtak om langtidsplass og 410 personer stod på venteliste for korttidsplass.
Det betyr at det offisielt mangler nær 1500 sykehjemsplasser i Norge per 15. august 2022.
I tillegg til registrerte på venteliste har kommunene søknader om langtidsplass til behandling – som ikke meldes til Helsedirektoratet og ikke framkommer i oversikten. I tillegg vet man jo at mange opplever å få avslag på søknad om plass til tross for at både søker og pårørende ikke kan skjønne hvorfor man får avslag.
Det å ha oppdaterte tall på hvor mange som står i kø for å få en sykehjemsplass er viktig for å vite hvordan man ligger an med kapasiteten i hele landet, og ikke minst for å kunne gjøre noe med kapasiteten. Derfor er det bekymringsfullt at man nå kan lese på Helsedirektoratets sider at:
Kartleggingen vil ikke videreføres og data vil ikke oppdateres etter 15. august 2022.
Det kan nesten virke som om regjeringen mener at det er for brysomt å minnes på hvor dårlig det egentlig står til med kapasiteten for sykehjemsplasser, og i stedet for å gjøre noe med problemet skal man heller slutte å rapportere slik at man slipper å forholde seg til problemet.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Først og fremst vil jeg understreke at opphold på sykehjem skal tildeles til de som trenger det når de trenger det. Det er lovfestet at dersom sykehjemsopphold er det eneste som kan sikre nødvendige og forsvarlige tjenester, har man rett til slikt opphold
Helse- og omsorgstjenesteloven gir kommunene en plikt til å fastsette lokale forskrifter med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester i sin kommune. Disse forskriftene skal også omfatte pasienter og brukere som vil være best tjent med langtidsopphold, men hvor kommunen vurderer at vedkommende med forsvarlig hjelp kan bo hjemme i påvente av langtidsopphold.
Dette er ikke ventelister i tradisjonell forstand. Ventelistetallene viser øyeblikkstall over antall personer som er vurdert opp mot kommunens kriterier, der kommunen har konkludert med at de oppfyller kriteriene for sykehjemsplass, men at de kan få forsvarlige og adekvate tjenester i eget hjem, eventuelt med korttidsplass på institusjon. Kommunen skal tildele tjenester utfra den enkeltes behov, uavhengig av om vedkommende står på venteliste eller hvor på ventelisten vedkommende befinner seg.
De kommunale ventelistene har primært interesse for den enkelte kommune i deres planlegging og dimensjonering av tjenestene. Uavhengig av en nasjonal innrapportering av tallene, skal kommunene fortsatt føre ventelister over pasienter og brukere som venter på langtidsopphold, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 a.
Ventelistetallene påvirkes av hvordan den enkelte kommune har innrettet sine tjenester, for eksempel når det gjelder bruk av sykehjemsplasser og/eller omsorgsboliger, og hvordan kommunen har utformet sine kriterier for sykehjemsplass. Vi vet at flere kommuner de siste årene har hatt fokus på forebyggende innsats og hjemmebasert omsorg. Det er derfor viktig at man ser på helheten og ikke kun på sykehjem. På nasjonalt nivå sier ventelistetallene lite om kommunenes totale dekning gjennom sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Jeg mener det er uheldig at kommunene må bruke ressurser på rapportering av data som for sentrale helsemyndigheter har svært liten verdi.
Representanten reiser også spørsmål knyttet til behandlingen av søknader om langtidsopphold i sykehjem. Til dette vil jeg bemerke at en søknad om langtidsopphold i sykehjem ikke nødvendigvis betyr at det ikke finnes andre mer hensiktsmessige måter å dekke søkerens tjenestebehov på enn ved innleggelse i institusjon. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal gjøre en konkret vurdering av den enkeltes behov ved hver enkelt søknad, og vil ved behov gå i dialog med pasienten/brukeren dersom utforming av et annet tjenestetilbud kan være aktuelt. Pasienter og brukere skal alltid få en begrunnelse ved avslag på søknad om tjenester. Dersom man er uenig i eller ikke forstår kommunens vurdering kan man gå i dialog med kommunen eller klage til statsforvalteren.