Begrunnelse

Nettavisen hadde i romjulen (27.12.2022) en grundig gjennomgang av en rekke problemstillinger knyttet til havvindutbyggingen i Norge. Blant disse er spørsmålet om nettutbygging, og hvem som egentlig tar regningen for denne utbyggingen. Som det understrekes i saken legges det opp til at Statnett skal eie infrastrukturen, slik de også eier utenlandskablene (noe som også gir mening om vi skal ha nasjonal kontroll over naturressursene). Finansieringen av nettet som skal muliggjøre selve havvindproduksjonen, som andre – og i prinsippet like gjerne private som offentlige aktører – skal konkurrere om, er like fullt i det blå.
I saken uttaler departementet som følger:

«– Når det gjelder kostnadene for nettløsningen og hvem som skal betale for denne, arbeider departementet med å utrede organiseringen av nett til havs med sikte på å avklare rammene for Sørlige Nordsjø II, fase 1 og Utsira Nord før utlysning. Som en del av dette arbeidet har departementet satt ut et oppdrag til RME (Reguleringsmyndigheten for Energi, en del av NVE) knyttet til regulering av nett til havs. Regjeringens utgangspunkt er at nettkundene på land ikke skal bære investeringskostnaden for nettet til havs for de første prosjektene, sier statssekretær Bjelland Eriksen til Nettavisen.»

Nettet som skal bygges ut kan bli svært kostbart, samtidig som regjeringen legger til grunn at produsentene skal kunne tjene penger på havvind. Statnett har gjort grove anslag på 10–16 milliarder kroner per strømkabel (900-1500 millioner euro) til Norge fra Sørlige Nordsjø 2, avhengig av hvordan det gjøres.
At spørsmålet om hvem som egentlig tar kostnaden fortsatt henger i luften er sterkt kritikkverdig, da det dreier seg om store summer som potensielt kan få store konsekvenser for folk flest.