Skriftlig spørsmål fra Sofie Marhaug (R) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:854 (2022-2023)
Innlevert: 02.01.2023
Sendt: 02.01.2023
Besvart: 09.01.2023 av olje- og energiminister Terje Aasland

Sofie Marhaug (R)

Spørsmål

Sofie Marhaug (R): Kan statsråden garantere at den storstilte nettutbyggingen knyttet til ny havvindproduksjon ikke vil føre til økning i nettleien, verken på kort eller lang sikt?

Begrunnelse

Nettavisen hadde i romjulen (27.12.2022) en grundig gjennomgang av en rekke problemstillinger knyttet til havvindutbyggingen i Norge. Blant disse er spørsmålet om nettutbygging, og hvem som egentlig tar regningen for denne utbyggingen. Som det understrekes i saken legges det opp til at Statnett skal eie infrastrukturen, slik de også eier utenlandskablene (noe som også gir mening om vi skal ha nasjonal kontroll over naturressursene). Finansieringen av nettet som skal muliggjøre selve havvindproduksjonen, som andre – og i prinsippet like gjerne private som offentlige aktører – skal konkurrere om, er like fullt i det blå.
I saken uttaler departementet som følger:

«– Når det gjelder kostnadene for nettløsningen og hvem som skal betale for denne, arbeider departementet med å utrede organiseringen av nett til havs med sikte på å avklare rammene for Sørlige Nordsjø II, fase 1 og Utsira Nord før utlysning. Som en del av dette arbeidet har departementet satt ut et oppdrag til RME (Reguleringsmyndigheten for Energi, en del av NVE) knyttet til regulering av nett til havs. Regjeringens utgangspunkt er at nettkundene på land ikke skal bære investeringskostnaden for nettet til havs for de første prosjektene, sier statssekretær Bjelland Eriksen til Nettavisen.»

Nettet som skal bygges ut kan bli svært kostbart, samtidig som regjeringen legger til grunn at produsentene skal kunne tjene penger på havvind. Statnett har gjort grove anslag på 10–16 milliarder kroner per strømkabel (900-1500 millioner euro) til Norge fra Sørlige Nordsjø 2, avhengig av hvordan det gjøres.
At spørsmålet om hvem som egentlig tar kostnaden fortsatt henger i luften er sterkt kritikkverdig, da det dreier seg om store summer som potensielt kan få store konsekvenser for folk flest.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Regjeringen har store ambisjoner for utbygging av vindkraft til havs og vil tildele områder for 30 GW innen 2040. Vi er godt i gang med å avklare de sentrale rammebetingelsene slik at vi kan lyse ut første fase av Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord innen utgangen av første kvartal 2023.
Vårt utgangspunkt er at nettkundene på land ikke skal bære investeringskostnaden for nettet til havs for de første prosjektene. Departementet arbeider derfor med å utrede organiseringen av nett til havs med sikte på å avklare de overordnede rammene for første fase på Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord før utlysning. Som en del av dette arbeidet har departementet bedt Reguleringsmyndigheten for energi (RME) om bistand til vurderinger knyttet til regulering av nett til havs. RMEs vurderinger vil inngå i det samlede beslutningsgrunnlag sammen med innspill fra Statnett. I tillegg er det etablert en arbeidsgruppe for nett og infrastruktur under Samarbeidsforum for havvind.
Dagens strømnett i Norge vil ikke kunne håndtere kraften fra 30 GW havvind og det er derfor behov for å vurdere nettforsterkninger og å ta deler av kraften til utlandet, i tillegg til at det utvikles lagringsløsninger for kraft, samt fleksibelt forbruk som kan avhjelpe nettbehovet. Det vil bli vurdert hybridkabler, radialer til Europa og radialer til Norge ved hver utlysning. Departementet arbeider med å utrede hvordan eventuelle hybridprosjekter skal finansieres. Også her vil RMEs vurderinger, innspill fra Statnett, samt innspill fra arbeidsgruppen for nett og infrastruktur under Samarbeidsforum for havvind, inngå i departementets beslutningsgrunnlag.