Skriftlig spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:904 (2022-2023)
Innlevert: 06.01.2023
Sendt: 09.01.2023
Besvart: 16.01.2023 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Bård Hoksrud (FrP)

Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): Kan statsråden redegjøre for hva konkret som er gjort og hva som gjøres for å sikre bedre kapasitet i sykehusene og for å sørge for at pasientene som venter på operasjoner får gjort de til avtalt tid, samt legge frem tall for hvor mange som venter på behandling?

Begrunnelse

Sykehusene står i en svært presset situasjon, med mange benbrudd og virusinfeksjoner. Samtidig har man avviklet fritt behandlingsvalg, som betyr at flere pasienter må behandles ved sykehusene. Sykehusene roper varsko om at de ikke har mer bemanning å sette inn dersom situasjonen skulle bli verre, og de har skyhøye ekstrakostnader til strøm og annet utstyr.
Hele 12 sykehus har nå økt beredskapen, og flere har signalisert at dette vil kunne gå ut over pasientbehandlingen, føre til færre operasjoner og behandlinger, og at pasienter får utsatt sin planlagte operasjon. Dette er svært alvorlig for pasientene det gjelder. Derfor lurer jeg på hva konkret som er gjort for å øke kapasiteten i sykehusene for å sikre best mulig pasientbehandling.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Jeg deler representantens vurdering av at sykehusene står i en presset situasjon. Samtidig vil jeg understreke at de aller fleste pasientene som henvises til spesialisthelsetjenesten mottar nødvendig helsehjelp innen planlagt og forsvarlig tid, også når sykehusene står i en presset situasjon som nå.
Det er ikke uvanlig at antall innleggelser øker i vintersesongen, og dette er noe sykehusene er forberedt på og setter i verk tiltak for hvert år. Denne vinteren har det imidlertid vært et uvanlig høyt antall innleggelser med luftveisinfeksjoner på sykehus, og antallet øker. Flere land, inkludert de nordiske, opplever samtidige epidemier av influensa, covid-19 og RS-virus med betydelig belastning på sykehusene. Samtidig melder helseregionene om økt sykefravær hos ansatte. Samlet gir det en krevende situasjon.
Som representanten skriver har flere helseforetak i alle helseregionene økt beredskapsnivået de siste ukene, til grønt og gult nivå. Å øke beredskapsnivået vil ikke nødvendigvis føre til færre operasjoner og behandlinger, som representanten hevder. Det gjøres først og fremst for å styrke ledelsen, sette i verk tiltak for bedre koordinering av pasientflyten og mtp. ressurssituasjonen. Hvilke tiltak som settes i verk avhenger av de lokale forholdene og utfordringene. Jeg vet at fagfolk og ledere i sykehusene gjør en formidabel innsats under vanskelige forhold.
Kostnadsøkningene vi har sett i resten av samfunnet har også truffet sykehusene. I nysalderingen av statsbudsjettet for 2022 økte vi bevilgningene til de regionale helseforetakene med 2,5 milliarder kroner. Bevilgningene til sykehus i 2023 er økt med 2 milliarder kroner til aktivitetsvekst og 700 millioner kroner i grunnfinansiering. I normale tider ville dette vært en solid økning i sykehusbudsjettene, men jeg legger ikke skjul på at pris- og lønnsveksten vil gjøre det nødvendig med omstilling og tiltak i sykehusene i 2023, som i andre sektorer.
Å utdanne, rekruttere og beholde nok kompetanse og personell er avgjørende for å opprettholde en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste. Vi har satt ned en helsepersonell-kommisjon som skal gi oss et godt og samlet kunnskapsgrunnlag og en bedre analyse av hvordan vi kan utdanne, rekruttere og beholde personell i ulike deler av tjenesten i hele landet. Vi har allerede tatt grep for å sikre flere spesialsykepleiere. I fjor ble det bevilget til sammen 64 millioner kroner til opprettelse av 200 utdanningsstillinger for spesialsykepleiere innen anestesi-, barn-, intensiv-, operasjon- og kreftsykepleie (ABIOK), samt jordmødre. Denne satsningen videreføres i år. Bevilgningen ble økt med 199 millioner kroner for å dekke helårseffekt av de 200 stillingene som startet i 2022, og til oppstart av nytt kull på 200 stillinger høsten 2023.
Regjeringen er også opptatt av at universiteter og høyskoler utdanner flere sykepleiere. Regjeringen har derfor tildelt 300 studieplasser til sykepleierutdanning, og bedt utdanningsinstitusjonene så langt det er mulig prioritere spesialsykepleieutdanning innen ABIOK, jordmor og helsesykepleier. I tillegg til de 300 studieplassene nevnt over, har regjeringen bedt utdanningsinstitusjonene om å øke utdanningskapasiteten i bachelorutdanning i sykepleie med 200 studieplasser, finansiert innenfor egne rammer. Totalt vil dette på sikt gi en økt utdanningskapasitet tilsvarende 500 studieplasser.
Ved utgangen av 2. tertial 2022 var det om lag 247 000 pasienter som ventet på oppstart av behandling i spesialisthelsetjenesten. Det er en økning på om lag 23 000 fra samme tidspunkt i 2021. Samtidig er det flere pasienter som får hjelp. Antall pasienter økte med 3 prosent per 2. tertial 2022, sammenliknet med samme periode i 2021.