Skriftlig spørsmål fra Silje Hjemdal (FrP) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:905 (2022-2023)
Innlevert: 06.01.2023
Sendt: 09.01.2023
Besvart: 17.01.2023 av barne- og familieminister Kjersti Toppe

Silje Hjemdal (FrP)

Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): Hvordan vil statsråden sikre forbrukerrettigheter også for de som ikke er på digitale plattformer?

Begrunnelse

En ny undersøkelse gjort for Forbrukerrådet viser at mange folk har problemer med å skaffe seg varer og tjenester de trenger – både fra det offentlige og fra kommersielle leverandører. Dette gjelder både de som ikke er til stede på digitale plattformer, de som mangler sikker digital identifikasjon (f.eks. bank ID) og de som mangler smarttelefoner og nettilgang. Resultatet av dette er at svært mange trenger hjelp (f.eks. fra familie) til å skaffe seg varer og tjenester de trenger.
Noen får også problemer med å orientere seg om markedet for det de ønsker eller trenger, i tillegg til problemene med å bestille eller betale for en vare eller tjeneste.
Til slutt kan det også være problematisk å få dialog med selger, for oppfølging, service eller klager, som kan føre til at enkelte ikke får oppfylt sin lovbestemte rett (f.eks. ved klage).

Kjersti Toppe (Sp)

Svar

Kjersti Toppe: Digitalisering og nedbygging av manuelle tenester, gjer kvardagen utfordrande for enkelte grupper i samfunnet. Representanten viser til ein ny rapport frå Forbrukarrådet om utanforskap i forbrukarmarknadene. Eg er kjent med rapporten og funna frå undersøkinga som viser at låg digital kompetanse, manglande verktøy og tilgang til nettet er nokre av årsakene til at digitale produkt og tenester blir utilgjengelege for forbrukarar.
Som representanten, er eg oppteken av at forbrukarar har tilgang til finansielle tenester. Det er derfor viktig at løysingar blir utvikla for kundar med særlege behov og for dei som treng hjelp til å utføre ulike økonomiske handlingar. Finansnæringa har sjølv sett behovet for å sikre kundar god kontroll over eigen økonomi uavhengig av digital kompetanse. Finans Norge lanserte i fjor ei bransjenorm for finansiell inkludering, som fastset minimumskrav som alle medlemmane av organisasjonen har forplikta seg til å følgje. Blant krava er at bankane skal tilby analoge tenester som gjer det mogleg å få kontoinformasjon, betale rekningar og overføre pengar utan å bruke digitale løysingar.
Enkelte har ikkje tilgang til elektroniske betalingsinstrument, og utan gode alternativ kan høve til å bruke kontantar vere viktig for finansiell inkludering. Justis- og beredskapsdepartementet har sendt på høyring eit forslag om å styrkje retten til kontant betaling. Regjeringa arbeider med å setje ned eit utval som mellom anna skal sjå på rolla kontantar skal ha i samfunnet framover.
Kommunal- og distriktsdepartementet har sett i gang eit arbeid med ein ny eID-strategi for offentleg sektor, for å sjå på korleis ein kan sikre tilgang til digitale tenester gjennom å gjere det mogleg for alle å skaffe seg ein eID på det tryggleiksnivået dei har behov for. Som ein del av arbeidet med strategien skal det òg greiast ut ei digital fullmaktsløysing for dei som treng å bli representert av andre. Digitaliseringsdirektoratet er allereie i gang med eit fullmaktsregister-prosjekt (FUFINN) som skal møte behovet for brukarvennlege digitale fullmaktsløysingar. Dette arbeidet kan innebere behov for å gjere endringar i regelverket for verjemål.
Regjeringa har som prioritert oppgåve å leggje til rette for at alle kan delta i den digitale utviklinga og nyte godt av fordelane som digitaliseringa gir. Det er sett i verk fleire tiltak for å styrkje den digitale kompetansen i befolkninga.
På oppdrag frå Kommunal- og distriktsdepartementet driftar og vidareutviklar Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse ulike opplæringsressursar som kan brukast vederlagsfritt av alle som tilbyr kurs og opplæring i grunnleggjande digitale ferdigheiter.
Både staten og kommunane har eit ansvar for å leggje til rette for at dei som treng det får tilbod om hjelp og opplæring. Mange kommunar har i dag gode tilbod på bibliotek og andre stader der folk møtest. Rundt 75 kommunar har etablert eit rettleiingstilbod i grunnleggjande digitale ferdigheiter til innbyggjarane sine.
I mars 2022 inngjekk Kommunal- og distriktsdepartementet og KS ein ny samarbeidsavtale om etablering av kommunale hjelpetilbod for å auke den digitale kompetansen til innbyggjarane. Avtalen varer ut 2025. Kommunal- og distriktsdepartementet arbeider no med ein handlingsplan for digital inkludering, kalla Digital heile livet, som skal lanserast i første kvartal 2023.
Regelverket om finansielle tenester legg opp til at forbrukaren kan reservere seg mot bruk av elektronisk kommunikasjon. Etter finansavtalelova § 3-2 skal tenesteytaren før ein avtale blir inngått eller når elektronisk kommunikasjon blir brukt for fyrste gong, opplyse mottakaren om at vedkomande kan reservere seg mot denne forma for kommunikasjon.
Forbrukarrådet gjer ein viktig jobb med å hjelpe og rettleie forbrukarar som opplever problem. Informasjonsoppgåva inneber òg å rettleie om måten å gå fram på for å ta saka vidare i forbrukarklagesystemet dersom forbrukaren opplever problem med kjøpet eller på annan måte ikkje sjølv når fram med kravet sitt. For å hjelpe så mange forbrukarar som mogleg, skal Forbrukarrådet gi hjelp til sjølvhjelp, fortrinnsvis via nettstaden sin og digitale verktøy. Eg har samstundes presisert at Forbrukarrådet skal leggje vekt på å leggje til rette informasjon til forbrukarar med særskilde behov, inkludert personar med dårleg kjennskap til norsk. I 2021 registrerte Forbrukerrådet 49 294 førespurnader, og av desse var 34 618 over telefon. Det er viktig at dei som treng nokon å snakke med har høve til det.
Eg har avtalt eit møte med Forbrukarrådet for ein gjennomgang av rapporten. Møtet vil vere eit godt høve til å sjå nærare på funna og forslag til tiltak som kan motverke utanforskapen i forbrukarmarknadene.