Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:918 (2022-2023)
Innlevert: 08.01.2023
Sendt: 09.01.2023
Besvart: 16.01.2023 av olje- og energiminister Terje Aasland

Marius Arion Nilsen (FrP)

Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): Regjeringspartner SPs P. O. Lundteigen argumenterer for kraftutveksling, ikke krafteksport via mellomlandsforbindelsene og et nytt mandat for Statnett. Det foreslås: Regjeringa må altså straks gi Statnett SF instruks for å iverksette denne prinsipielle bruken av likestrømkablene og få på plass et operasjonelt regelverk i samarbeid med sine internasjonale partnere. Dette må meddeles EU-kommisjonen og den britiske regjeringa.
Kan statsråden bekrefte/avkrefte at regjeringen deler dette synet, og om arbeidet med en slik løsning pågår?

Begrunnelse

FrP fremmet 9.12.22 Representantforslag om konkurransedyktige strømpriser i Norge hvor vi foreslår et nytt mandat for Statnetts operasjon av kraftutveksling.
Presumptivt inspirert skriver Lundteigen i VG 6.1.23 noe meget likt: Våre likestrømkabler til Danmark/Tyskland/Nederland og England har fått konsesjon for kraftutveksling og ikke krafteksport. Kraftflyten på likestrømkablene er styrbar i mengde og retning. Netto eksport fra Norge har samlet utgjort nær 30 TWh i 2021 og 2022. Dette var to år med moderat tilsig. En så stor netto eksport bidrar til tørrlegging (tømming) av norske vannmagasiner og driver opp strømprisene våre.
Kraftutveksling gjennom likestrømkablene kan skje ved at Norge bistår med «effektstøtte» til Europa i perioder hvor Europa har høge priser som følge av eksempelvis lav vindkraftproduksjon. Det kan ikke tillates netto energieksport (effekt x tid) i en gitt tidsperiode når våre vannkraftmagasiner er under median nivå (NVE sin statistikk).
Dette gjelder spesielt det viktige NO2-prisområdet (Sørlandet) som alle likestrømkablene går ut fra. Statnett må fastsette kapasitetsgrenser for kraftutvekslingen gjennom likestrømkablene som ivaretar dette prinsippet.
Dette prinsippet kan avvikes i perioder med stort tilsig hvor produksjon for eksport er eneste mulighet for å utnytte tilsiget. På samme måte må importkapasiteten kunne tilpasses ekstreme vindforhold som presser prisene ned i våre naboland. Da er det naturlig med høy import.
Som i dag skal Statnett administrere kjøp og salg av strøm gjennom kablene. Denne form for kraftutveksling bør få Senterpartiet sin fulle støtte.
Regjeringa må altså straks gi Statnett SF – som er et statsforetak eid av Olje- og energidepartementet – instruks for å iverksette denne prinsipielle bruken av likestrømkablene og få på plass et operasjonelt regelverk i samarbeid med sine internasjonale partnere. Dette må meddeles EU-kommisjonen og den britiske regjeringa.
Balansert utnyttelse av norske vannmagasiner, slik at Norge kan levere effekt når det trengs, er i alle lands interesse. Konsekvensen av denne systemendringen er at vi får en mer balansert utnyttelse av det norske produksjonssystemet, og at norske sluttbrukere av strøm derfor får mer stabile og forutsigbare, samt konkurransedyktige strømpriser.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Norge har i flere tiår vært del av det nordiske kraftmarkedet, som igjen er en del av det europeiske kraftmarkedet. Hovedgrepene i EU-landenes regulering av kraftmarkedene og krafthandel mellom land er langt på vei sammenfallende med prinsippene i det norske og nordiske kraftmarkedet.
Handelen over utenlandsforbindelsene skjer ved såkalt markedskobling. Dette innebærer at produsenter og forbrukere i Norge selger og kjøper kraften sin i Norge. På samme måte som produsenter og forbrukere i utlandet selger og kjøper kraften i sine land. Strømprisene i de forskjellige landene fastsettes på myndighetsgodkjente markedsplasser, slik som NordPool i Norge, og flyten på utenlandsforbindelsene går fra det landet som har lavest pris til det landet som har høyere pris. Dette kan variere time til time, og mellom forskjellige forbindelser til forskjellige land. Dette systemet sikrer at kraften til enhver tid flyter dit den trengs mest.
Det er kraftutveksling, og ikke ren krafteksport, over forbindelsene Norge har. Det ser man også tydelig ut fra erfaringene høsten 2022. I september var det nettoimport til Norge fra utlandet, også over de nye forbindelsene til Tyskland og Storbritannia. I oktober var det mer variert kraftutveksling. I november og de første ukene i desember hadde vi høy eksport over alle utenlandsforbindelsene, mens i romjulen og hittil i januar (11. januar) har vi hatt nettoimport over forbindelsene.
Dersom Norge kun skal eksportere kraft til utlandet når norske myndigheter ønsker det, vil det i praksis medføre at Norge ikke lenger er en del av det europeiske kraftsystemet slik dette fungerer i dag. Det vil ha en rekke konsekvenser, og kan blant annet medføre manglende tilgang på kraftimport når vi virkelig trenger det, for eksempel i en kald vinter hvor det også er svært lav magasinfylling.
Regjeringen er opptatt av å finne gode og langsiktige løsninger som gjør at folk kan være trygge på at det er tilstrekkelig med rimelig energi tilgjengelig. Det er viktig at vi ikke beslutter kortsiktige løsninger som gjør situasjonen verre.
Nettopp fordi situasjonen er så særegen har det vært behov for å bygge et større kunnskapsgrunnlag om situasjonen i kraftmarkedet og hvilke tiltak som kan være aktuelle. Tidligere i høst kom regjeringen og SV til enighet om å nedsette et offentlig utvalg som skal utrede ulike forhold ved prisdannelsen for strøm. Utvalget skal se på og vurdere ulike modeller som kan bidra til mer stabile og forutsigbare strømpriser som samtidig sikrer investeringer i fornybar energi. Utvalget skal se på disse modellene innenfor handlingsrommet i EØS-avtalen og et fortsatt sterkt energisamarbeid.
En slik utredning av strømmarkedet vil gi bedre grunnlag for å ta gode beslutninger, herunder hvordan ulike modeller for prisdannelse vil påvirke kraftflyten mellom ulike prisområder. Det endelige mandatet til utvalget vil utformes etter at energikommisjonen har levert sin utredning 1. februar 2023.
Regjeringen har også arbeidet med en styringsmekanisme som sikrer at mer vann spares i magasinene ved lave magasinnivåer, og at eksporten av kraft gjennom dette begrenses. Jeg vil komme tilbake til dette.