Svar
Jan Christian Vestre: Som representanten viser til, foreslo regjeringen i statsbudsjettet for 2023 et nytt kontraktsunntak i grunnrenteskatten på vannkraft som legger til rette for at energinæringen enklere kan tilby fastprisavtaler til sluttbrukere enn tidligere, og at flere bedrifter dermed vil kunne få mer forutsigbare strømregninger dersom de ønsker det. Forslaget innebærer at grunnrenteskatten for strøm solgt gjennom slike fastprisavtaler baseres på den faktiske inntekten til kraftprodusentene, og ikke på spotpris som er hovedregelen. Forslaget om nytt kontraktsunntak var i stor grad basert på innspill fra bransjen, som har ønsket endringen for å legge til rette for bedre fastprisavtaler. Stortinget sluttet seg til regjeringens forslag, jf. Innst. 4 L (2022-2023) og Lovvedtak 31 (2022-2023).
Det første tilbudet av standard fastprisavtaler under det nye kontraktsunntaket ble lagt frem 7. desember 2022. Siden har ytterligere kraftprodusenter og strømselskaper kommet til med sine tilbud. Vi ser at prisene på fastprisavtalene har falt betydelig siden det første tilbudet, på tvers av de tre avtalevarighetene (3, 5 og 7 år). Samtidig er det kun et begrenset antall aktører som har lagt frem sine tilbud.
Prisutviklingen så langt sett i sammenheng med antallet aktører som deltar i konkurransen, tilsier at det er for tidlig å evaluere eller trekke konklusjoner om fastprismarkedet allerede nå. Markedet må få litt tid slik at det får «sette seg» og konkurransen kommer skikkelig i gang. Derfor vil jeg oppfordre alle kraftleverandører til å legge frem sine tilbud, og jeg vil oppfordre bedrifter til å ta kontakt med ulike leverandører og innhente priser.
Fastprisavtalene kan være aktuelle både for kraftleverandører som tilbyr avtaler som sluttbrukere vil ha, og sluttbrukere som ønsker mer forutsigbarhet rundt sine strømkostnader. Beslutningene om å ev. inngå slike avtaler må selvsagt være opp til bedriftene å gjøre, bl.a. ut fra hvilke risikopreferanser hver enkelt bedrift har. Bedriftene kan og må ta egne valg ut fra egne vurderinger av hva som er best for dem. Fastprisavtaler som bedrifter inngår iht. det nye kontraktsunntaket er et forretningsmessig forhold mellom to parter (strømleverandør og bedrift), og regjeringen kan ikke gripe inn i slike privatrettslige avtaler.
Og så er det riktig at regjeringen kontinuerlig arbeider med gode og langsiktige løsninger på den underliggende utfordringen; at vi trenger mer kraft for å gjennomføre den grønne omstillingen av samfunnet som klimamålene forplikter oss til, for å legge til rette for ny, grønn næringsvirksomhet, og ikke minst å sørge for en robust, trygg og formålstjenlig kraftforsyning for husholdninger og bedrifter også i fremtiden. Det finnes ikke noen enkle og raske løsninger her, men regjeringen har allerede satt inn en rekke tiltak som på kortere og lengre sikt vil bidra mot disse målene.
Blant annet har vi i statsbudsjettet for 2023, i tillegg til skattegrepet for å legge til rette for fastprisavtaler, lagt frem en betydelig satsing på energieffektivisering gjennom Enova og Husbanken. Gjennom energitilskuddsordningen, som regjeringen fremmet for å hjelpe strømintensive foretak i en overgangsperiode med å omstille seg i lys av de høye strømprisene, har vi lagt til rette for energitiltak som potensielt kan bidra til å redusere energiforbruket med opptil 550 gigawattimer i året, tilsvarende det årlige strømforbruket til alle husholdninger i en by på størrelse med Kristiansand. Vi har lagt frem en historisk satsing på havvind, med ambisjon om å tildele områder som tilsvarer 30 GW havvind innen 2040, tilsvarende nesten like stor produksjonskapasitet som i det eksisterende norske kraftsystemet. Vi har styrket energimyndighetene vesentlig for å legge til rette for raskere utbygging av havvind, mer effektiv konsesjonsbehandling av strømnett og ny fornybar energi.
God tilgang på kraft har i årtier vært et viktig fortrinn for norsk industri og næringsliv. Regjeringen står fast bak målet om at dette også skal være et fortrinn i fremtiden og fortsette å bidra til verdiskaping og sysselsetting i hele landet. Da må vi ha langsiktige og robuste løsninger. Ved den storstilte satsingen på energieffektivisering, utbygging av ny fornybar kraftproduksjon og nettkapasitet gjør vi noe med de underliggende utfordringene, og ikke bare symptomene.