Skriftlig spørsmål fra Ingunn Foss (H) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:923 (2022-2023)
Innlevert: 08.01.2023
Sendt: 09.01.2023
Besvart: 13.01.2023 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Ingunn Foss (H)

Spørsmål

Ingunn Foss (H): Mener statsråden at vi fortsatt kan ha tillit til at politiattestordningen fungerer etter formålet, når politiet av kapasitetshensyn unnlater å opprette straffesaker på personer som laster ned og deler overgrepsmateriale med den konsekvens at de kan søke politiattest uten merknader?

Begrunnelse

Viser til sak i Stavanger Aftenblad 5. januar 2022. I saken fremgår det at Sør-Vest politidistrikt siden april 2021 har mottatt 358 tips, og at distriktet på grunn av kapasitetsutfordringer har måttet la 30 saker bli liggende uten etterforskning.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Krav til fremleggelse av politiattest er et virkemiddel for kontroll med vandelen for personer som skal ha en stilling eller oppgave som fordrer tillit og egnethet. Én særlig attestform, barneomsorgsattester, utstedes for personer som skal ha omsorg for eller oppgaver knyttet til mindreårige. På barneomsorgsattesten skal det anmerkes om personen er siktet, tiltalt, har vedtatt forelegg eller er dømt for nærmere angitte straffebestemmelser som anses relevante for formålet om å beskytte barn og unge. Blant annet skal det på slike attester gis opplysninger om eventuelle seksual-, volds- og rans- og narkotikalovbrudd.
Anmerkningene som føres på politiattester hentes fra opplysninger politiet har registrert i forbindelse med straffesaker. Barneomsorgsattesten er, til forskjell fra andre attestformer, delvis utvidet til også å omfatte opplysninger om verserende straffesaker, nettopp fordi det anses særlig viktig å gi mindreårige et sterkt vern. Det anmerkes imidlertid ikke opplysninger om anmeldelser eller tips om straffbare forhold før det er tatt ut tiltale eller siktelse mot personen. Ei heller avsluttede saker som ikke har ført til noen strafferettslig reaksjon, anmerkes. Politiattestordningen fanger heller ikke opp personer som kan ha begått straffbare handlinger uten at politiet har blitt kjent med det.
Krav til fremleggelse av politiattest gir følgelig kun en begrenset trygghet for at uegnede personer og personer man ikke kan ha den nødvendige tillit til, utelukkes fra stilling eller oppgave. Politiregisterutvalget la i NOU 2003: 21 til grunn at den antatt viktigste effekten av krav til politiattester ligger i at den som har eller antar å ha noe på rullebladet unnlater å søke stilling eller annet hvor det oppstilles vandelskrav.
Til tross for de nevnte begrensningene mener jeg at politiattestordningen er et viktig bidrag for å utelukke uegnede personer fra visse stillinger og funksjoner. Krav til politiattest må imidlertid alltid suppleres med andre tiltak for å forebygge og redusere risikoen for seksuelle overgrep og andre alvorlige hendelser.