Skriftlig spørsmål fra Tobias Drevland Lund (R) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:925 (2022-2023)
Innlevert: 08.01.2023
Sendt: 09.01.2023
Besvart: 16.01.2023 av utenriksminister Anniken Huitfeldt

Tobias Drevland Lund (R)

Spørsmål

Tobias Drevland Lund (R): Et nytt italiensk dekret, signert av den italienske presidenten 2. januar i år, vil redusere kapasiteten til organisasjoner som redder liv på Middelhavet. Beslutningen vil gjøre det som allerede er en av verdens dødeligste migrasjonsruter enda farligere.
Vil utenriksministeren ta opp denne problemstillingen med italienske myndigheter?

Begrunnelse

EMERGENCY, Luventa Crew, Mare Liberum, Médecins Sans Frontières/Doctors Without Borders (MSF), MEDITERRANEA Saving Humans, MISSION LIFELINE, Open Arms, r42-sailtraining, ResQ - People Saving People, RESQSHIP, Salvamento Marítimo Humanitario, SARAH-SEENOTRETTUNG, Sea Punks, Sea-Eye, Sea-Watch, SOS Humanity, United4Rescue, Watch the Med - Alarm Phone, Borderline-Europe, Menschenrechte ohne Grenzen e.V. Human Rights at Sea har alle signert en uttalelse der de er dypt bekymret over at italienske myndigheter forsøker å hindre livreddende nødhjelp på Middelhavet. Den italienske regjeringen krever blant annet at sivile redningsskip umiddelbart skal dra til Italia etter å ha gjort én redning. Ettersom redningsskip vanligvis utfører flere redninger over flere dager før det går mot land, vil dette gjøre at flere redninger blir utsatt.
Leger uten Grenser opplyser videre om at beslutningen er rettet mot ikke-statlige organisasjoner som driver søk- og redningsarbeid, men det er menneskene som flykter over det sentrale Middelhavet som må betale prisen. Siden 2014 har sivile redningsskip fylt tomrommet som europeiske stater bevisst etterlot seg da de avsluttet sine statlige søk- og redningsaktiviteter. Ikke-statlige organisasjoners arbeid har vært viktig for å forhindre at flere mister livet på havet. Samtidig har organisasjonene hele tiden fulgt gjeldende lover.
Det finnes allerede mange lover og regler for søk- og redningsaktivitet i FNs havrettskonvensjon (UNCLOS) og den internasjonale konvensjonen om maritim søk og redning. Nå har den italienske regjeringen introdusert enda et sett med regler for sivile søk- og redningsskip, som hemmer redningsoperasjonene og setter mennesker i havsnød i enda større fare.
Å instruere redningsskipene til å seile til en havn umiddelbart, samtidig som andre mennesker er i havsnød, er i strid med kapteinens forpliktelse til å øyeblikkelig hjelpe mennesker i nød. Dette er nedfelt i FNs havrettskonvensjon.

Anniken Huitfeldt (A)

Svar

Anniken Huitfeldt: Norge anerkjenner Italias bidrag til å håndtere flyktninge- og migrasjonsbevegelser som første ankomstland til EUs yttergrense. Mange forsøker å ta seg over Middelhavet og det var en sterk økning fra 2021 til 2022. Den italienske kystvakten gjør en god jobb i å hjelpe migranter i italiensk søk- og redningsområde.
Vi er kjent med det nye italienske dekretet og vil følge nøye med på hvordan det praktiseres.
Flere NGO-fartøy, herunder de to norskflaggede skipene Ocean Viking og Geo Barents driver søk- og redningsoperasjoner i Middelhavet. Ocean Viking er eid av norske Høyland Offshore og leies av organisasjonen SOS Mediterranée. Geo Barents er eid av rederiet Uksnøy og leies av Leger Uten Grenser.
Havretten pålegger flaggstaten en plikt til å pålegge føreren av skip å yte bistand til personer i havsnød. Bistandsplikten følger av FNs havrettskonvensjon, folkerettslig sedvane, IMOs konvensjoner, samt SOLAS- og SAR-konvensjonene («Maritime Search and Rescue Convention»).
Hovedansvaret for å koordinere arbeidet med å skaffe en trygg havn for dem som er reddet er den kyststat som har ansvaret for søk og redning i det området hvor redningsoperasjonen ble foretatt. Nærliggende kyststater har også et spesielt ansvar. Hovedformålet er ivaretakelse av reddede personer og effektiv bistand til involverte skip. Statene har etter SAR-konvensjonen plikt til å samarbeide for å sikre at ilandsetting kan skje med minimum av forstyrrelser på skipets reiserute, slik at kapteinen snarest mulig kan løses fra sine plikter.
Norge forventer at Italia forholder seg til havretten og menneskerettighetskonvensjonene. Dette har blitt kommunisert til italienske myndigheter og vil tas opp i den videre dialogen.