Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til næringsministeren

Dokument nr. 15:927 (2022-2023)
Innlevert: 08.01.2023
Sendt: 09.01.2023
Besvart: 19.01.2023 av næringsminister Jan Christian Vestre

Marius Arion Nilsen (FrP)

Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): Med Natos Generalsekretær Stoltenbergs ord og betraktninger fra NHOs årskonferanse i bakhodet, kan statsråden avklare om han deler Stoltenbergs oppfatning av disse temaene, og hvis statsråden deler bekymringen for avhengighet av land, som f.eks. Kina, utrede hvordan regjeringen planlegger å sikre norsk produksjon til det grønne skiftet av produkter som solceller og vindmøller hos f.eks. Rec Solar i Kristiansand og 3B Fibreglass i Birkeland?

Begrunnelse

Natos Generalsekretær Jens Stoltenberg sa på NHOs årskonferanse 5. januar at globalisering og det å være avhengig av andre for kritiske innsatsfaktorer og teknologileveranser er forbi, sammen med naiviteten. Det å utelukkende belage seg på og stole på produksjon i autoritære land som Kina eksempelvis var uklokt og Vesten måtte erkjenne dette og tenke annerledes. Dette fordrer en politikk og som gir forutsetninger for å drive i vesten.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Regjeringen har stor oppmerksomhet om å ivareta Norges og norske bedrifters forsyningssikkerhet. Vi er en åpen økonomi, tett integrert i globale verdikjeder, og vi er avhengige av å importere en rekke innsatsvarer til vår produksjon, på samme måte som vår velferd avhenger av god markedstilgang for vår eksport. Dette gjelder store deler av næringslivet, men i lys av det grønne skiftet vi skal gjennom, er jeg i likhet med representanten særlig opptatt av å sikre stabil og forutsigbar tilgang på innsatsfaktorer til grønne produkter.
Hvordan vi kan gjøre den grønne omstillingen i Norge mer robust mot raske endringer i globale forsyningskjeder er et sentralt tema i, og noe av bakteppet for, regjeringens initiativ Grønt industriløft. Det grønne industriløftet setter retningen for en massiv omstilling av norsk økonomi og industri, basert på tette samarbeid og en aktiv næringspolitikk. Regjeringen har lansert Veikart for Grønt industriløft med 100 tiltak og som viser hvordan regjeringen som ett kollektiv vil bidra til å løfte industrien inn i en grønnere framtid, der det skal investeres, forskes, utvikles og realiseres i høyere tempo og med bedre gjennomføringsevne enn før. I veikartet går vi nærmere inn på betydningen av tilstrekkelig tilgang på ressurser som mineraler, råvarer og fornybar energi, i tillegg til arbeidskraft med rett kompetanse. Dette er avgjørende for å kunne utvikle helhetlige verdikjeder for produksjon av blant annet batterier, havvind og hydrogen i Norge over de neste tiårene.
Omstillingene vi skal gjennom har et omfang og en kompleksitet som krever økt samarbeid ifm. tilgang til kapital, teknologi, råvarer, arbeidskraft, leverandører og markeder. Et av regjeringens viktigste grep for det grønne industriløftet er derfor å forsterke det industrielle samarbeidet med våre internasjonale partnere i Norden, med EU og sentrale enkeltland, med Storbritannia og USA. Som eksempel har vi under etablering et industrielt samarbeid med EU om råvarer og batterier, og nylig signerte vi to erklæringer med Tyskland om samarbeid på områder som hydrogen, batterier, havvind og karbonfangst og -lagring.
Samtidig må vi sikre at de øvrige rammevilkårene for å utvikle og produsere grønne produkter i Norge er konkurransedyktige. Tilgangen til rike naturressurser og høy industriell kompetanse, høy digitaliseringsgrad, og en stabil økonomi og arbeidsliv har lagt grunnlag for det næringslivet vi har i dag, og vil også være et fortrinn i utviklingen av nye grønne næringer og produkter.
Behovet for risikoavlastning til grønne industriprosjekter er betydelig, og regjeringen vil dimensjonere virkemiddelapparatet for å kunne møte det økende behovet for garantier og lån til grønne investeringsprosjekter. Vi tok tak i dette allerede i fjor, da vi etablerte grønne vekstlån i Innovasjon Norge, styrket tilgang på investeringsmidler fra EU og utvidet Eksfins mandat til å kunne omfatte lån til innenlandske klimaprosjekter med eksportpotensial.
I Statsbudsjettet for 2023 presenterte vi en omfattende grønn nærings- og eksportomstillingspakke, basert på et nytt prinsipp om at prosjekter som får støtte skal ha en plass på veien mot lavutslippssamfunnet. I denne pakken inngår blant annet 600 mill. kroner til nye prosjekter under Grønn plattform totalt i perioden 2023-2025, og en øremerking av inntil 900 mill. kroner til grønne vekstlån under innovasjonslåneordningen. Siva styrkes også med 100 mill. kroner til utvikling av grønne industri- og eiendomsprosjekt, og Nysnø tilføres totalt 600 mill. kroner i ny kapital til nye klimavennlige investeringer.
Videre er bevilgningen til Enova styrket med hele 1,4 mrd. kroner, noe som utgjør en økning på mer enn 30 pst. fra i fjor. Dette er midler som vil utløse mer teknologiutvikling og markedsintroduksjon av klimavennlige løsninger i nye og eksisterende næringer
Sammen med tilgangen på kapital er trolig tilgangen på kraft den mest sentrale faktoren for investeringsbeslutninger i industrien fremover. Norge har fortsatt et overskudd av fornybar energi, men med et raskt økende kraftforbruk og omfattende elektrifisering av samfunnet trenger vi å produsere mer. Derfor legger regjeringen til rette for en havvindutbygging som nesten kan doble dagens kraftproduksjon. Vi åpner for konsesjonsbehandling av vind på land igjen, og vi vil satse på solenergi og oppgradering av eksisterende vannverk. Alt dette vil gi mer fornybar energi til norsk industri og bidra til at ren og rimelig kraft igjen kan bli et konkurransefortrinn for norsk næringsliv, slik det har vært i over 100 år.
I tillegg trenger vi å styrke overføringskapasiteten i strømnettet og et kraftsystem som har evne til å møte behovet i perioder med høy belastning. I lys av dette ble bevilgningen til energimyndighetene forsterket med 165 mill. kroner i årets budsjett, med mål om å muliggjøre raskere utbygging av havvind og mer effektiv konsesjonsbehandling av nettilgang og fornybar energiproduksjon. Dette er avgjørende for at vi skal lykkes med å kutte utslipp, samtidig som industrien og øvrig næringsliv videreutvikles, blant annet med nye verdikjeder for batteri og hydrogen.
Avslutningsvis vil jeg nevne Norge og Nordens betydelige mineralressurser, som gir potensial for ytterligere produksjon av mineraler i fremtiden. Dette er gode nyheter, blant annet for norsk industri, som kan få kortere vei og sikrere tilgang til kritiske råvarer i fremtiden. Dette er et område jeg og mitt departement arbeider mye med nå, i rammen av den kommende mineralstrategien, og som dere snart vil få høre mer om.