Skriftlig spørsmål fra Tone Wilhelmsen Trøen (H) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:932 (2022-2023)
Innlevert: 09.01.2023
Sendt: 10.01.2023
Besvart: 18.01.2023 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Tone Wilhelmsen Trøen (H)

Spørsmål

Tone Wilhelmsen Trøen (H): Hva er konsekvensene for pasientbehandling og pasientsikkerhet i Helse-Midt knyttet til utfordringene med Helseplattformens innfasing, hvilke konsekvenser får problemene ved innfasing når det gjelder ventetid for pasientene, hvor mange behandlinger må utsettes, og iverksettes det avbøtende tiltak ved bruk av andre sykehus, inkludert private gjennom økt kjøp av behandling for det offentliges regning?

Begrunnelse

Det er bekymringsfullt at implementeringen av Helseplattformen i Midt-Norge ser ut til å strekke seg lenger i tid enn planlagt. Aftenposten skriver 9.1.23 at utfordringene går ut over pasientsikkerheten. Høyre er både bekymret for arbeidssituasjonen for de ansatte og for hva denne situasjonen innebærer for pasientbehandlingen og pasientsikkerheten.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Jeg viser innledningsvis til mitt svar 22. desember 2022 på skriftlig spørsmål nr. 731 fra stortingsrepresentant Bollestad, som delvis også gir svar på spørsmålet som stilles her.
Helseforetakene opplever nå en økt pasienttilstrømming og høyt sykefravær blant de ansatte, særlig knyttet til høy forekomst av luftveisinfeksjoner som korona og influensa. Ved St. Olavs hospital HF har de tillegg en utfordring knyttet til innføringen av det nye pasientjournalsystemet, Helseplattformen. Det er med andre ord flere forhold som påvirker utvikling av ventetider og det kan være vanskelig å skille årsakene fra hverandre. På bakgrunn av spørsmålet fra stortingsrepresentant Wilhelmsen Trøen har jeg innhentet informasjon fra Helse Midt-Norge RHF.
Helse Midt-Norge RHF opplyser at det i forbindelse med innføring av Helseplattformen den 12. november 2022 var planlagt redusert aktivitet i de påfølgende fire ukene, hhv. 50 % reduksjon i uke 1 og 2 og deretter 25 % reduksjon i uke 3 og 4. Kapasiteten for øyeblikkelig hjelp har vært normal under hele innføringsperioden, men med styrket bemanning. Fra og med den femte uken etter oppstart var det planlagt med aktivitet på normalt nivå med normal bemanning. Dette var ikke mulig å gjennomføre på grunn av utfordringer knyttet til løsningens kvalitet, der de største utfordringene var knyttet til svikt i meldingsutvekslinger både internt og eksternt, samt tungvint arbeidsflyt for merkantilt personell og leger. Sykehuset måtte derfor drives videre med redusert planlagt virksomhet og høyere bemanning enn normalt.
Helse Midt-Norge RHF rapporterer at det fortsatt er utfordringer knyttet til innføringen av Helseplattformen som medfører at den planlagte aktiviteten ved sykehuset er lavere enn normalt, men situasjonen har bedret seg noe.
Tilgang på styringsdata gjennom Helseplattformen har vært og er fortsatt begrenset, opplyser Helse Midt-Norge RHF. Feil i datagrunnlaget for nyhenviste pasienter og pasienter som er i et forløp med oppfølging ved sykehuset gir feil ventetider, og feil i antall fristbrudd og avtalebrudd. Lavaktivitetsperioder gir økte ventelister, og ventetidene, både for nyhenviste pasienter og pasienter i forløp antas å være lengre enn før innføring av nytt system. Pasientene blir ivaretatt ved at helsepersonell og merkantilt personell innen de ulike fagområdene har kontinuerlig oppmerksomhet på klinisk prioritering av pasientene.
St. Olavs hospital HF hadde før innføringen av Helseplattformen utarbeidet planer for iverksettelse av tiltak dersom de skulle komme i en situasjon med redusert aktivitet ut over de første fire ukene. Tiltakene er iverksatt, og i tillegg til styrket bemanning inkluderer disse viderehenvisning av pasienter til avtalespesialister, private sykehus og helseforetak i og utenfor egen helseregion. Helse Midt-Norge RHF inngikk i forkant avtaler om tilleggskjøp innenfor etablerte avtaler med private for å avlaste sykehuset innenfor kritiske områder.
Den faglige kompetansen til ansatte ved St. Olavs hospital HF er den viktigste faktoren for å ivareta pasientsikkerheten under innføringen av Helseplattformen.
Helse Midt-Norge RHF og St. Olavs hospital HF skal sørge for at journal- og informasjonssystemene er forsvarlige, det vil blant annet si at de ansatte skal ha et journalverktøy som gjør at de kan ivareta sitt ansvar som helsepersonell. Helse Midt-Norge RHF opplyser at St. Olavs hospital har en god meldekultur. Ansatte melder uønskede hendelser og risikoforhold i pasientbehandlingen slik at nødvendige korrigerende tiltak kan iverksettes for å sikre forsvarlig helsehjelp. Helse Midt-Norge RHF opplyser at antall meldte avvik har økt betydelig etter 12.november i fjor. Feil i løsningen knyttet til meldingsutveksling både internt i sykehuset og med andre samarbeidsaktører, samt en uoversiktlig funksjon for legemiddeladministrasjon – er de områdene som utpeker seg og hvor risikoen for pasientsikkerheten anses å være størst. Feil i meldingsutvekslingen har medført forsinkelser i enkelte pasientforløp, også for kreftpasienter, noe som potensielt gir en risiko for prognosetap. Det pågår feilretting og situasjonen er i bedring, men samtidig er det et etterslep og oppfølging som løpende blir ivaretatt, opplyser Helse Midt-Norge RHF.
Helse Midt-Norge RHF økte 13. januar beredskapen for å koordinere håndtering av utfordringene knyttet til innføring av Helseplattformen ved St. Olavs hospital HF. St. Olavs hospital HF har siden desember vært i økt beredskap for å ivareta forsvarlig drift og pasientsikkerheten.
Helse Midt-Norge RHF rapporterer at arbeidsbelastningen for de ansatte har vært og fremdeles er høy i forbindelse med innføring av Helseplattformen og at antall arbeidstidsavvik har vært svært høyt etter 12. november. I tillegg til å prioritere retting av innmeldte feil og optimalisering av arbeidsflyten, er det ved St. Olavs hospital iverksatt tiltak for økt lederstøtte og for oppfølging av arbeidsmiljøet.