Skriftlig spørsmål fra Sofie Marhaug (R) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:948 (2022-2023)
Innlevert: 11.01.2023
Sendt: 11.01.2023
Besvart: 20.01.2023 av olje- og energiminister Terje Aasland

Sofie Marhaug (R)

Spørsmål

Sofie Marhaug (R): Statsråden skriver i svar til meg (Dokument nr. 15:854 (2022-2023) at regjeringens utgangspunkt er at nettkundene på land ikke skal bære investeringskostnaden for nettet til havs for de første havvind prosjektene.
Kan statsråden redegjøre for hvilke kostnader som vil påløpe med nettforsterkninger på land hvis 3 000 MW fra Sørlig Nordsjø II skal tilkobles dagens strømnett på Agder, og hvordan disse forsterkningene i dagens strømnett skal finansieres?

Begrunnelse

Det er sannsynlig at Sørlig Nordsjø II tilkobles strømnettet i Agderregionen utfra et ønske om å ikke bygge unødvendige lange radialer. Dette er et område som allerede har tilkoblinger til Danmark (Skagerak 1 – 4), Nederland, Tyskland og England. Det er i dag på dager med mye vind ofte stor import på disse kablene, og nettet i regionen må forberedes på å ta imot kraften fra Sørlig Nordsjø II på toppen av kraftimporten gjennom eksisterende utenlandskabler. Når fremtidens strømnett planlegges må det også tas hensyn til at Norge ofte vil ha høy import i perioder hvor deler av næringslivet er stengt ned, og forbruket derfor lavere enn normalt. Dette så vi eksempelvis rundt jul og nyttår 2022/2023.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Sørlige Nordsjø II er åpnet for en kapasitet på totalt 3 000 MW. I første fase lyses det ut 1 500 MW. Regjeringen har besluttet at første fase skal tilknyttes Norge via en radial. Regjeringen har per i dag ikke tatt stilling til tilknytningsløsning for den neste fasen i utbyggingen.
Statnett kom med sine foreløpige anbefalinger om ilandføring for Sørlig Nordsjø II 1. desember 2022, i forbindelse med at rapporten "Forbruk, havvind og nett på Sør og Østlandet" ble lagt fram. Statnett anbefaler Kvinesdal transformatorstasjon som primæralternativ, med framtidige Mosby stasjon, i nærheten av Kristiansand, som sekundæralternativ. Kvinesdal anses som et sterkt punkt i nettet. Kvinesdal transformator-stasjon er dessuten det tilknytningspunktet som er nærmest Sørlige Nordsjø II, noe som har betydning for kostnadene ved å bygge nett inn til land. Statnett understreker at det tar lang tid å planlegge og bygge nett, og at ny informasjon kan påvirke spørsmålet om endelig tilknytningspunkt. Både endelig valg av tilknytningspunkt og den øvrige utviklingen i forbruk, produksjon og nett vil kunne påvirke omfanget av nødvendige nettinvesteringer på land.
Hvis tilknytningen av havvind krever nettinvesteringer på land må kunden, i dette tilfellet havvindaktøren, dekke en forholdsmessig andel av investeringskostnadene gjennom anleggsbidrag.
I transmisjonsnettet er anleggsbidraget begrenset oppad til maksimalt 50 prosent av kostnaden av nettinvesteringene. Bakgrunnen for denne reduksjonsfaktoren er at investeringer i transmisjonsnettet som oftest har nyttevirkninger for flere enn kunden som utløser investeringene. Slike nyttevirkninger kan for eksempel være reduserte flaskehalser og bedre forsyningssikkerhet. Kundespesifikt nett på land må kunden dekke fullt ut.