Skriftlig spørsmål fra Hege Bae Nyholt (R) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:962 (2022-2023)
Innlevert: 11.01.2023
Sendt: 12.01.2023
Besvart: 20.01.2023 av kunnskapsminister Tonje Brenna

Hege Bae Nyholt (R)

Spørsmål

Hege Bae Nyholt (R): Hva vil statsråden gjøre for å beskytte den faglige integriteten til lærere som føler seg presset til å sette for høye karakterer, eller oppleves at de systematisk overprøves av ledelse når elevene klager på karaktersetting?

Begrunnelse

I Klassekampen 09.12 omtales et varsel til Arbeidstilsynet, sendt fra seks lærere ved Akademiet VGS og Heltberg VGS i Oslo. Varselet handler om hvordan lærerne møter press fra ledelse om å sette bedre karakterer enn de mener er faglig forsvarlig. Deres opplevelse er at elevenes forventninger til karakterer får forrang. Varselet beskriver også hvordan ledelse ensidig fester lit til elevenes framstilling når karakterene klages på. Forholdene er ifølge varselet “i stor grad meget alvorlige, og gir store utslag på det psykososiale forholdet på arbeidsplassen.
Akademiet-kjeden har vært mye omtalt i det siste på grunn av forhold i driften, som peker mot at eierne tar ut ulovlig profitt.
VG dokumenterte i høst at andelen toppkarakterer i norsk videregående har økt kraftig, og gjort et byks under pandemiårene. Forskjellen mellom private og offentlige skoler er stor. I fjor var nesten 1 av 5 sluttkarakterer på private videregående skoler karakteren 6, mot 1 av 10 i offentlige skoler.
I denne saken pekte statsråden pekte selv på den sterke økningen i antall privatskoler i Norge, og hvor usunt det er at det oppstår en konkurranse mellom skolene, der gode karakterer hos elevene blir et mål i seg selv.
En plass ved Akademiet eller Heltberg VGS koster 25 000 kr i året. Det er ikke vanskelig å se at skolene har andre insentiver til å gjøre elever og foreldre fornøyde i form av gode karakterer enn de offentlige skolene. Dette kan stå i et direkte konkurranseforhold til lærernes faglige integritet og profesjonsetikk, og på sikt undergrave læreryrkets mandat i skolen.

Tonje Brenna (A)

Svar

Tonje Brenna: Sluttvurderingssystemet i Norge har lange tradisjoner og høy tillit. Standpunkt og eksamen utgjør samlet sett grunnlaget for konkurranse om opptak til videre utdanning og påvirker mulighetene i arbeidslivet. Det skal det også være i fremtiden, og vi må derfor hele tiden jobbe for at tilliten til systemet opprettholdes. Det innebærer at standpunktkarakterene settes på en mest mulig rettferdig måte og at regelverket følges. Fastsetting av standpunktkarakterer er regulert i forskrift til opplæringsloven og forskrift til privatskoleloven. De samme reglene om vurdering gjelder i begge forskriftene, og de slår fast at det er faglæreren som setter standpunktkarakter.
Standpunktkarakterene i videregående skole skal settes av faglæreren på grunnlag av kompetansemålene i læreplanen. Karakteren skal gi uttrykk for elevens samlede kompetanse ved avslutningen av opplæringen i faget. Ifølge forskriftene har rektor eller daglig leder anledning til å kreve at faglærer gjør en ny faglig vurdering før karakteren blir fastsatt hvis det er tvil om at reglene for fastsetting av standpunktkarakter er fulgt. Det er likevel faglæreren som skal gjøre den nye vurderingen. Forskriften gir ikke rom for å vurdere elevens kompetanse ut fra annet enn det læreplanen etterspør når standpunktkarakteren i faget fastsettes. Det er tydelig slått fast både for private og offentlige skoler.
Når elever klager på standpunktkarakteren, er både faglærer og rektor/daglig leder involvert i klageprosessen. Faglæreren skal beskrive hva som ligger til grunn for standpunktkarakteren, og rektor/daglig leder skal informere om saksbehandlingen ved skolen. Ved klage på standpunktkarakter eller vedtak om ikke å fastsette standpunktkarakter (IV) kan klageinstansen bare vurdere om gjeldende regler om karakterfastsetting er fulgt. Dersom klagen anses rettmessig, må klageinstansen presisere hvilke regler den mener er brutt eller det kan reises tvil om er brutt, og sende saken tilbake til skolen. Hvis eleven får medhold av klageinstansen, skal skolen gjøre en ny vurdering og sette en ny karakter. Denne kan være den samme, lavere eller høyere enn den opprinnelige karakteren. Det er alltid elevens kompetanse i faget som skal avgjøre karakteren, også i en klagesak.
Vi jobber hele tiden med å styrke kvaliteten på standpunktkarakterer på ulike måter. Utdanningsdirektoratet har påpekt et behov for å vite mer om hva som skjer i praksis når standpunktkarakterene settes, og har derfor satt i gang et arbeid for å få mer kunnskap om dette. Mer arbeid med sluttvurdering innad i lærerkollegiet og på tvers av skoler kan sikre et sterkere tolkningsfellesskap som gir faglig støtte til den enkelte lærer. Et styrket tolkningsfellesskap kan gi felles forståelse av nivå i de ulike fagene. Utdanningsdirektoratet har også utformet kjennetegn på måloppnåelse i en rekke fag for å støtte lærerne i vurderingsarbeidet. Disse kjennetegnene gir et utgangspunkt for gode diskusjoner og konkretiseringer i lærerkollegiene. Lærernes integritet har alltid vært viktig for standpunktvurderingen, og lærernes kunnskap om elevenes kompetanse er grunnlaget for å sette en riktig karakter.