Skriftlig spørsmål fra Seher Aydar (R) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:968 (2022-2023)
Innlevert: 12.01.2023
Sendt: 12.01.2023
Besvart: 18.01.2023 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Seher Aydar (R)

Spørsmål

Seher Aydar (R): Hvor sikre er egentlig celleprøvene som tilbys kvinner i Norge, og hva vil helseministeren gjøre for å implementere testing som gir tryggere svar og lavere feilmargin?

Begrunnelse

TV2 fortalte nylig historien om Maren som er dødssyk med livmorhalskreft. Kvinner i Norge tilbys livmorhalsprøve, en celleprøve som skal fange opp celleforandringer, som et tiltak for å forebygge slike krefttilfeller. Maren Walvik Johansen er en av dem som har tatt celleprøven jevnlig for å ha mulighet til å fange opp kreft på et tidlig stadie. Hennes prøve viste tilsynelatende ingen forandringer. Likevel hadde hun kreft. Overlege Sveinung Sørbye ved Universitetssykehuset i Nord Norge er en av landets fremste eksperter på livmorhalskreft. Han sier til TV2 at det er vanskelig å se hva som er farlige celleforandringer, fordi prøvene fra kvinner mellom 25 og 34 i hovedsak vurderes med mikroskop. Videre forteller han at vi vet at halvparten av alle kvinnene med høygradige forstadier får beskjed om at celleprøven er normal, og det er ikke godt nok.
Kvinner som følger screeningprogrammet forventer at celleforandringer skal avdekkes. Når dette ikke skjer, kan det gi en falsk trygghet. Risikoen er at kvinner som burde oppsøkt helsevesenet, ikke gjør det fordi de føler seg ivaretatt med celleprøven.
Kvinnehelse er et område som har blitt nedprioritert over mange år. Dette er nok et eksempel. Og det er svært alvorlig. Det finnes andre metoder for å oppdage celleforandringer og livmorhalskreft. Rødt lurer på hva som gjøres på dette feltet.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Livmorhalsprogrammet inkluderer kvinner i alderen 25-69 år. Det redder minst 700 kvinner i Norge fra å få livmorhalskreft hvert år. Frem til 2022 har anbefalingen vært cytologi (celleprøve) hvert tredje år for kvinner i alderen 25 til 33 år og HPV-test hvert femte år for kvinner i alderen 34 til 69 år. Styringsgruppen for screeningprogrammene har nylig besluttet at fra 1. januar 2023 skal HPV-test innføres for kvinner i aldersgruppen 30-33 år, og fra 1.juli 2023 skal det innføres for kvinner i aldersgruppen 25-29 år.
Screening med cytologi kan avdekke celleforandringer slik at disse kan fjernes. HPV-test avdekker om man har viruset HPV eller ikke. For kvinner i alderen 34-69 år ble HPV-test innført fra 2019 til 2022.
Risikoen for å utvikle livmorhalskreft reduseres betraktelig når en deltar i livmorhals-programmet som anbefalt. Etter at livmorhalsprogrammet ble innført i 1995 har forekomsten av livmorhalskreft i Norge blitt redusert med 27 %.
I livmorhalsprogrammet tas det rundt 90 000 livmorhalsprøver av kvinner i alderen 25-33 år hvert år. De aller fleste av disse kvinnene (ca. 80 000) får helt riktig beskjed om at alt er normalt, og flere tusen alvorlige celleforandringer blir korrekt oppdaget og behandlet. I 2021 ble det avdekket høygradige celleforandringer hos 4 000 kvinner. I samme aldersgruppe ble det avdekket 51 tilfeller av livmorhalskreft i 2021. Av 80 000 kvinner som hvert år får beskjed om at de har hatt en normal prøve, vil det likevel være 8-16 som utvikler livmorhalskreft i løpet av de neste 3,5 årene. I 2021 viser tall fra Kreftregisteret at det var 14 slike tilfeller i denne aldersgruppen, noe som tilsvarer mellom 0,01 til 0.02 prosent.
En HPV-test er mer sensitiv enn cytologi, og det er vurdert at vi ved å innføre HPV-screening i aldersgruppen 25-33 år vil avdekkes flere tilfeller av alvorlige celleforandringer og forstadier til livmorhalskreft. Den største gevinsten ved innføring av tiltaket er at HPV-screening av kvinnene i aldersgruppen 25 til 33 år vil kunne redusere antall krefttilfeller med opp til 44 tilfeller hvert år.
I representantens begrunnelse for spørsmålet vises det til en uttalelse om at halvparten av alle kvinnene med høygradige forstadier får beskjed om at celleprøven er normal. Her er det en misforståelse. Årsrapport fra livmorhalsprogrammet viser at hvert år er det 50-60 tilfeller av livmorhalskreft i aldersgruppen 25-33 år (51 tilfeller i 2021). Av disse kvinnene har ca. halvparten deltatt i screeningprogrammet de siste 3,5 år. For livmorhalsprogrammet er det viktig å forstå hva som har sviktet mtp. de som fikk kreft og har deltatt i screening – altså å forstå hvilken andel av screenede krefttilfeller som likevel får kreft av ulike årsaker. Det er ønskelig å avdekke om det kan være relatert til den første screeningtesten, om det er fordi deltakere ikke møter til oppfølging, om det er tiden det tar for å få oppfølgende undersøkelser, om det er feil ved oppfølgingen eller annet.
I dette tilfelle har media festet seg ved hvilken prosentandel av selve svikten som skyldes normale prøver. Halvparten av krefttilfellene funnet hos disse 25-30 screenede krefttilfellene – (det vil si 14 kvinner i 2021) har hatt oversette prøver, mens den andre halvparten er knyttet til oppfølgingen. Det er denne «halvparten» som da er blitt feiltolket av media og i sosiale medier. Denne statistikken om hvor i programmet det svikter, er utfordrende å formidle til befolkningen generelt og har dessverre både blitt presentert feil og misforstått.
Det er viktig å få fram overfor befolkningen hvilken risiko det er for at man utvikler kreft til tross for at celleprøven er normal. Dette tallet er på 0,01-0,02 prosent. Av 10 000 kvinner med normale prøver er det altså kun 1 eller 2 som likevel vil utvikle kreft.
Livmorhalsprogrammet informerer om at kvinner som opplever symptomer på celle-forandringer og forstadier til livmorhalskreft, selv om de har deltatt i livmorhalsprogrammet som anbefalt og fått beskjed om normale prøvesvar, bør oppsøke lege. Symptomer kan være uregelmessige blødninger, blødninger etter samleie, vedvarende smerter i underlivet /korsryggen og/eller unormal utflod.
Deltakelse i livmorhalsprogrammet har reddet mange liv. Hvert år er det likevel mange kvinner som ikke bestiller time for å ta celleprøve. Jeg håper at oppmerksomheten rundt dette temaet kan bidra til at enda flere kvinner tester seg.