Skriftlig spørsmål fra Himanshu Gulati (FrP) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:972 (2022-2023)
Innlevert: 12.01.2023
Sendt: 12.01.2023
Besvart: 20.01.2023 av kunnskapsminister Tonje Brenna

Himanshu Gulati (FrP)

Spørsmål

Himanshu Gulati (FrP): Mener statsråden at det på nåværende er en overdekning, underdekning eller "sånn passe" dekning av private barnehagers pensjonsutgifter gjennom pensjonstilskuddet, i lys av at PBL sine oversikter viser at 838 av 1658 (over 50 prosent) av private barnehager ikke fikk dekket sine faktiske tariffestede pensjonsutgifter til ansatte i 2022?

Begrunnelse

I gårsdagens spørretime uttalte kunnskapsministeren blant annet følgende i den ordinære spørretimen på et spørsmål fra meg rundt pensjonstilskuddet til private barnehager, og hvor hun (går jeg ut i fra) refererte til pensjonstilskuddene til private barnehager:

"Det er et problem for alle som er opptatt av god velferd og at skattepengene våre brukes på en god måte, at det har vært overdekning mange steder."

Tonje Brenna (A)

Svar

Tonje Brenna: I statsbudsjettet for 2022 ble pensjonspåslaget for private barnehager nedjustert fra 13 til 10 prosent. Samtidig ble det innført en overgangsordning for enkeltstående barnehager fordi disse har mindre handlingsrom til å tilpasse seg inntektsbortfall. Formålet med endringen var at pensjonstilskuddet skulle bli mer målrettet og i tråd med barnehagenes faktiske utgifter. 90 prosent av barnehagene fikk mer i pensjonstilskudd enn de faktisk brukte på pensjon før påslaget ble redusert.
Samtidig er det en forventet effekt av nedjusteringen at flere barnehager ikke får dekket pensjonsutgiftene gjennom påslaget. Disse barnehagene har mulighet til å få dekket utgiftene etter søknad dersom de har en pensjonsavtale som er inngått før 1. januar 2019. Barnehagene kan få dekket utgifter opp til det som kommunale barnehager i samme kommune selv har i pensjonsutgifter.
Basert på informasjonen vi har på nåværende tidspunkt, mener jeg vurderingene vi gjorde da vi foreslo å nedjustere påslaget står seg godt. Det er vanskelig for meg å ta stilling til tallene fra PBL som representanten viser til. Som jeg beskrev i spørretimen forrige uke, vil regnskapene for 2022 som private barnehager rapporterer inn til Utdanningsdirektoratet bli tilgjengelige til høsten. Da vil vi få et bedre grunnlag for å vurdere hvor godt pensjonstilskuddet har truffet i 2022.
Jeg vil samtidig vise til at pensjonstilskuddet for 2022 tar utgangspunkt i regnskapstall for 2020, som på flere måter var et spesielt år. Mange av barnehagene som er tilknyttet PBL inngikk fra 2020 en ny pensjonsavtale. Vi vet at mange kommuner har vurdert at denne avtalen ikke omfattes av søknadsordningen for barnehager med høye pensjonsutgifter, siden de mener avtalen er inngått etter skjæringstidspunktet 1. januar 2019. Videre var det mange barnehager som hadde ekstraordinære engangsutgifter i 2020 i forbindelse med den nye avtalen. I tillegg hadde kommunene lave utgifter til pensjon som følge av ny offentlig pensjonsreform, som innebærer at det øvre taket for hva private barnehager kan få dekket har vært lavere enn tidligere i mange kommuner. Kommunenes pensjonsutgifter har økt i 2021. Det betyr at den øvre grensen for å få dekket utgifter gjennom søknadsordningen vil være høyere fra 2023.
Regjeringen er i gang med en større gjennomgang av finansieringssystemet for private barnehager. I dette arbeidet vil det være naturlig å blant annet å se nærmere på hvordan private barnehager blir kompensert for pensjonsutgifter. Gjennomgangen av regelverket skal være klar innen utgangen av 2023.