Skriftlig spørsmål fra Tobias Drevland Lund (R) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:976 (2022-2023)
Innlevert: 12.01.2023
Sendt: 13.01.2023
Besvart: 19.01.2023 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Tobias Drevland Lund (R)

Spørsmål

Tobias Drevland Lund (R): Kan statsråden redegjøre for hvorvidt trepartsavtalen mellom Norge, Afghanistan og UNHCR kan anses som gyldig, når Taliban ikke etterlever Bonn-avtalen av 2001 og UNHCR anmoder land som Norge om å ikke returnere flyktninger tilbake til Afghanistan?

Begrunnelse

I september viste Justisdepartementet til at Norge har en returavtale med afghanske myndigheter. Avtalen Justisdepartementet viser til er en trepartsavtale om retur mellom Norge, Afghanistan og UNHCR som ble inngått i 2005 og senest oppdatert i 2011. Det «tar i betraktning at avtalen om midlertidige ordninger i Afghanistan i påvente av gjenoppretting av permanente regjeringsinstitusjoner, som ble undertegnet i regi av De forente nasjoner i Bonn 5. desember 2001 (Bonn-avtalen), har lagt grunnlaget for varig fred, nasjonal enhet, forsoning, og sosial og økonomiske utvikling i Afghanistan». Avtalen hadde videre som formål å legge grunnlag for en nøye samordnet, trinnvis og human prosess for assistert retur, der frivillighet respekteres som hovedprinsipp og der det tas hensyn til forholdene i Afghanistan, betydningen av trygg, verdig og fremtidsrettet retur.
Justisdepartementets kommunikasjonsavdeling skrev i september at:

«en returavtale er ingen forutsetning for retur, men skal sikre forutsigbarhet og effektive prosedyrer. Dette er en folkerettslig bindende avtale mellom partene, og som andre folkerettslige avtaler gjelder den uavhengig av hvem som sitter med den faktiske makten i landet».

Denne uttalelsen strider i beste tilfelle imot det som Bonn-avtalen legger til grunn. En forutsetning for avtalen var at den afghanske regjeringen er i samsvar med Bonn-avtalen som ble fremforhandlet etter frigjøringen fra Taliban i 2001. Afghanistan skulle under oppsyn av FN demokratiseres og rammene for etablering av en rettsstat og politiske prosesser ble satt. Det skulle etableres en uavhengig domstol, menneskerettighetene skulle få en høy prioritet, krigsforbrytelser skulle prioriteres, militser skulle oppløses og reorganiseres inn i en ny væpnet stryke.
Det som står i Bonn-avtalen er ikke en del av virkeligheten for det afghanske folk i dag. Siden Taliban gjenerobret makten i landet sommeren 2021 har FNs generalforsamling vedtatt en resolusjon som sender en sterk melding til Taliban om at de ikke vil anerkjennes som Afghanistans de facto myndigheter før landet respekteres menneskerettigheter, inkludert for kvinner og minoriteter. UNHCR har gjentatte ganger anmodet medlemslandene om å ikke returnere flyktninger tilbake til Afghanistan før forholdene i landet forbedres.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Innledningsvis vil jeg presisere at afghanere som får innvilget beskyttelse i Norge, ikke vil bli returnert til Afghanistan. Som kjent er det Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) som avgjør søknader og klager etter utlendingsloven, og alle asylsøknader blir vurdert konkret og individuelt i lys av oppdatert landinformasjon. Dersom en asylsøker får endelig avslag på sin søknad om opphold i Norge, har personen imidlertid en plikt til å forlate landet innen en satt utreisefrist, enten på egen hånd eller med økonomisk og praktisk assistanse fra norske myndigheter. Dersom returplikten ikke etterleves risikerer personen å bli uttransportert av politiet.
Trepartsavtalen mellom Norge, Afghanistan og UNHCR fra 2005 (fornyet i 2011) er som andre returavtaler ingen forutsetning for retur, men tilrettelegger for effektive returprosedyrer mellom to land. Dette er en folkerettslig bindende avtale mellom partene, og gjelder uavhengig av hvem som sitter med den faktiske makten i landene. Trepartsavtalen vil i utgangspunktet gjelde uavhengig av hvordan Bonn-avtalen etterleves og ligger derfor fortsatt til grunn.