Skriftlig spørsmål fra Hadia Tajik (A) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:977 (2022-2023)
Innlevert: 12.01.2023
Sendt: 13.01.2023
Besvart: 24.01.2023 av klima- og miljøminister Espen Barth Eide

Hadia Tajik (A)

Spørsmål

Hadia Tajik (A): Fins det, eller har statsråden vurdert å utvikla, ein metodikk for å rekne ut dei økonomiske konsekvensane av øydeleggingane klimaendringar gjev?

Begrunnelse

Det kan vere krevjande å vurdere klimatiltak opp mot kvarandre. Allereie er regjeringa i gang med eit viktig arbeid for å rekne ut kva utslepp ulike politiske satsingar og tiltak gjev, slik at ein gradvis kan utvikle metodikk og ny politikk for å realisere klimamåla. Det er kjent at klimaendringane har store negative konsekvensar på alle deler av samfunnet. Det kan likevel vere vanskeleg å fullt ut forstå omfanget av konsekvensane, og kostnadene det inneber for folk og natur. Med eit rekneskap for dei økonomiske konsekvensane av klimaendringar, kan ein betre få grep om dei samfunnsøkonomiske konsekvensane av å setje inn naudsynte tiltak tidsnok - eller for seint.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Representanten setter søkelys på et svært viktig tema. Vi vet at klimaendringene vil påvirke mange sektorer, samfunnsområder, natur og norsk økonomi. Når det gjelder anslag på hva klimaendringene vil kunne koste oss i årene framover, fins det per i dag ingen samlet oversikt over alle kostnadene innenfor ulike samfunnsområder, verken knyttet til skader/tap eller utgifter til tilpasningstiltak. Det finnes heller ingen samlet oversikt over ventede kostnader på kommunenivå. Det vi vet er at klimaendringene påvirker alle samfunnsområder, direkte og/eller indirekte, og at kostnadene vi ser allerede i dag er ventet å øke framover.
For å begrense oppvarmingen og skadeomfanget av klimaendringene er vi nødt til å redusere klimagassutslippene raskt. Temperaturen vil fortsette å stige, selv om utslippene slutter i morgen. Klimagasser som CO2 blir i atmosfæren i mange hundre år. Det vil bli varmere, våtere og villere enn tidligere. Det å kutte utslipp og nå klimamålene vil innebære kostnader. Samtidig vil kostnadene ved å ikke lykkes med omstillingen til lavutslippssamfunnet kunne være store. Teknologiutviklingen og utviklingen i viktige markeder som energimarkedene kan ha mye å si både for effekten av virkemidler og for kostnadene.
Norge har en liten, åpen økonomi og vi er derfor svært avhengige av hva som skjer i verden rundt oss. Klimaendringenes konsekvenser på norsk økonomi kan derfor ikke vurderes bare ved å se til endringer i Norge. Det er også nødvendig å ha et globalt perspektiv. Klimaendringene og global klimapolitikk endrer rammebetingelsene for norsk næringsliv og vil påvirke hvordan vi innretter framtidens arbeidsliv.
Ifølge rapporten Oppdatering av kunnskap om konsekvenser av klimaendringer i Norge av Cicero og Vestlandsforsking (2018), finnes det ingen studier av hva virkningene av klimaendringer vil bli for norsk økonomi som helhet. Det er derimot gjort flere studier for enkelte sektorer og samfunnsområder. I en studie utført av konsulentselskapet COWI Danmark for de to byene Stavanger og Tromsø, fremgår det at byene vil unngå store skadekostnader ved å være føre var. Nettogevinsten ved å investere i tiltakene som må til for å møte et villere, våtere og varmere klima frem mot 2100, er for Stavangers del mer enn 7 milliarder kroner for hele denne perioden. Dette anslaget er basert på de høyeste framskrivningene av klimagassutslipp frem mot 2100. Blant annet er skadekostnadene ved oversvømmelse beregnet til å være nærmere 11 milliarder kroner. Også Menon har i 2022 gjennomført et forprosjekt der de ser på hvordan kost-nytte-analyser kan belyse lønnsomhet i klimatilpasningstiltak.
Klimatilpasning en sentral og integrert del av arbeidet innenfor flere sektorer. Flere etater benytter standardiserte kost-nytteverktøy for å vurdere sikringstiltak for naturfare for isolerte, akutte hendelser som skred og flom. I rapporten Kost-nytteanalyse av klimatilpasningstiltak. Kartlegging av utvalgte beregningsverktøy pekes det på at verktøyene til NVE og SVV er egnet til å vurdere kost-nytte av sikringstiltak mot naturfarer slik som skred og flom. Verktøyene er derimot ikke egnet til å vurdere kostnaden av konsekvenser av klimaendringene som ikke betraktes som ekstremværhendelser.
Det er metodiske utfordringer knyttet til å gi samlede anslag og regjeringen vil jobbe videre med å styrke kunnskapsgrunnlaget. Regjeringen skal i løpet av året legge fram en ny nasjonal strategi for klimatilpasning, i form av en stortingsmelding. Dette arbeidet vil sette søkelyset på konsekvensene klimaendringene vil ha for Norge og behovet for tiltak for klimatilpasning, både i og på tvers av sektorer. Jeg vil jobbe for å bedre kunnskapen om de økonomiske konsekvensene av klimaendringer slik at vi iverksetter gode tilpasningstiltak.