Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:995 (2022-2023)
Innlevert: 13.01.2023
Sendt: 13.01.2023
Besvart: 18.01.2023 av olje- og energiminister Terje Aasland

Marius Arion Nilsen (FrP)

Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): 2022 ble et år med stadige prisrekorder på strøm, og strømprisen forble vedvarende høy gjennom hele året. Regnskapene for kraftselskapene foreligger ikke ennå, men forbruk og gjennomsnittspriser er klare.
Kan statsråden ut fra dette redegjøre for hvor store inntekter fra strøm kraftselskapene hadde i 2022 sammenlignet med 2021, fordelt på inntekter fra hhv. næringsliv og industri (utenom den kraftkrevende), kraftkrevende industri og husholdninger?

Begrunnelse

2022 hadde rekorddyr strøm, og næringslivet har flere ganger varslet om oppsigelser, permitteringer og konkurser grunnet skyhøye strømpriser. Både storindustri og SMB-segmentet melder om strømsjokk. NHO og andre aktører har også blant annet vist til strømstøtteordningene i Tyskland, som de mener er bedre enn ordningene i vannkraftnasjonen Norge. Spørsmålsstilleren mener det er viktig å få belyst hvor mye penger som kommer inn kassen til de i all hovedsak offentlig eide kraftselskapene.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: 2022 var som representanten påpeker et år med svært høye kraftpriser i Sør-Norge (prisområdene NO1, NO2 og NO5). Gjennom året endte prisen på om lag 200 øre/kWh, noe som er rundt 125 øre/kWh over 2021. De vedvarende høye prisene skyldes i bunn og grunn energimangel i Europa, og vi har sett høye priser på gass, kull og CO₂-kvoter som har påvirket prisene her hjemme. Russlands militære invasjon av Ukraina har forverret situasjonen og ført til stor usikkerhet i energimarkedene i Europa.
Beregningene som representanten skisserer er ikke beregninger departementet sitter på, og ville heller ikke gitt et riktig bilde av kraftselskapenes faktiske inntjening. Departementet har ikke detaljert oversikt over i hvilken grad produsentene selger kraften sin direkte i markedet eller på fastpriskontrakter til for eksempel industrien. Produsentene kan ha bundet opp deler av volumet i fastpriskontrakter, eller sikret seg finansielt. Det blir derfor misvisende å beregne inntjeningen til kraftselskapene basert på at de oppnår spotprisen i engrosmarkedet for all sin produksjon, kanskje særlig i en tid med store svingninger i prisene. Det riktige bildet vil man først kunne få oversikt over når årsrapporten til de ulike kraftselskapene foreligger.