Skriftlig spørsmål fra Kathy Lie (SV) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:1000 (2022-2023)
Innlevert: 13.01.2023
Sendt: 13.01.2023
Besvart: 20.01.2023 av barne- og familieminister Kjersti Toppe

Kathy Lie (SV)

Spørsmål

Kathy Lie (SV): En ny rapport fra Forbrukerrådet viser at så mange som 38 prosent av oss har hatt store problemer med å bestille eller betale for én eller flere varer og tjenester det siste året, fordi vi mangler verktøy som PCer, smarttelefoner, apper og/eller nettilgang i kjøpsøyeblikket. I tillegg forteller hele 43 prosent at de har noen de jevnlig må hjelpe med å bestille eller betale, særlig på grunn av digitale hindre.
Hvordan vil statsråden sikre at alle forbrukere kan få tilgang til viktige varer og tjenester?

Begrunnelse

Transporttjenester, helsetjenester og offentlige tjenester er blant godene som forbrukerne svarer er vanskeligst tilgjengelig.
Forbrukerrådet peker blant annet på at folks tilgang til mange offentlige tjenester forutsetter at de har en elektronisk identifikasjon på høyeste sikkerhetsnivå, som i dag bare utstedes av kommersielle leverandører. BankID er den mest utbredte. Men mange med lav digital kompetanse og andre utsatte grupper kan ikke få BankID. Dette skyldes at bankene har plikt til å nekte å utstede den til personer som kan utgjøre en risiko for hvitvasking og terrorfinansiering. Dermed er forbrukeres digitale tilgang til både offentlige og kommersielle varer og tjenester for en stor del overlatt til bankene.
Vanskelighetene på legekontorer og sykehus kan i tillegg skyldes at det stort sett ikke er mulig å få betalt egenandeler med kontanter.
Utenforskapet som oppstår når forbrukere ikke får bestilt og betalt for varer og tjenester, verken digitalt eller på andre måter, kan få dramatiske konsekvenser. I verste fall får folk ikke dekket helt grunnleggende behov. Forbrukernes rett til tilgang til viktige varer og tjenester er derfor vernet av FN, og gjelder uttrykkelig for varer og tjenester fra både kommersielle og offentlige leverandører.
Forbrukere som ikke får tilgang til helt grunnleggende tjenester, opplever et utenforskap. Når manglende elektronisk ID eller andre teknologiske hindre fratar deg muligheten til å kommunisere med det offentlige mister forbrukerne muligheten til å kreve sin rett.

Kjersti Toppe (Sp)

Svar

Kjersti Toppe: Digitalisering legg til rette for ein enklare kvardag for innbyggjarar, næringsliv og offentleg sektor, men kan òg skape nye eller forsterke eksisterande utfordringar. Eg er kjent med rapporten frå Forbrukerrådet, og utfordringane som blir tekne opp der. Representanten peiker fyrst og fremst på manglande tilgang til Bank-ID og problema dette skaper for mange med låg digital kompetanse og for sårbare grupper.
Dei konkrete konsekvensane av manglande tilgang til Bank-ID som representanten viser til, handlar mellom anna om tilgang til banktenester. Det bør vere i banken si eiga interesse å sørgje for at kundane deira har tilgang til dette. Finansnæringa har sjølv sett behovet for å sikre kundar god kontroll over eigen økonomi uavhengig av digital kompetanse. Finans Norge lanserte i fjor ei bransjenorm for finansiell inkludering som alle bankane har slutta seg til. Blant krava er at bankane skal gjere analoge tenester tilgjengelege for kundane. Finans Norge oppgir at dette kan vere å ha filialar, tilby brevgiro eller telefontenester som gjer det mogleg å gjennomføre banktenester utan å bruke digitale løysingar.
Regjeringa har som prioritert oppgåve å leggje til rette for at alle kan delta i den digitale utviklinga og nyte godt av fordelane som digitaliseringa gir. For å motverka utanforskap, arbeider fleire departement med å finne gode løysingar for digital inkludering. Eg vil særleg vise til at Kommunal- og distriktsdepartementet har sett i gang eit arbeid med ein ny eID-strategi for offentleg sektor. Dei skal sjå på korleis ein kan sikre tilgang til digitale tenester gjennom å gjere det mogleg for alle å skaffe seg ein eID på det tryggleiksnivået dei har behov for. I dag blir det nytta private eID-aktørar, der Bank-ID er den dominerande, for tilgang til digitale offentlege tenester som krev eID på høgt tryggleiksnivå. Som ein del av arbeidet med strategien skal det òg greiast ut ei digital fullmaktsløysing for dei som treng å bli representert av andre, fordi dei av ulike årsaker ikkje er i stand til å nytte digitale tenester. Digitaliseringsdirektoratet er allereie i gang med eit fullmaktsregister-prosjekt (FUFINN) som skal møte behovet for brukarvennlege digitale fullmaktsløysingar.
Som eit døme på problema viser representanten òg til at mange opplever utfordringar med å betale eigenandel med kontantar på legekontor og sjukehus. Høve til å bruke kontantar er viktig for finansiell inkludering. Eg nemner elles at Justis- og beredskapsdepartementet har sendt på høyring eit forslag om å styrkje retten til kontant betaling på området til formueretten. Regjeringa arbeider òg med å setje ned eit utval som mellom anna skal sjå på rolla kontantar skal ha i samfunnet framover.
Eg kan òg nemne at eg har avtalt eit møte med Forbrukerrådet, og ser fram til ei nærare gjennomgang av rapporten om utanforskap i Forbrukarmarknadene. Eg viser elles til svar på skriftleg spørsmål nr. 905 som omtalar andre tiltak Regjeringa har sett i verk for å styrkje den digitale kompetansen i befolkninga, i samband med liknande spørsmål om digitalt utanforskap.