Skriftlig spørsmål fra Ane Breivik (V) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:1001 (2022-2023)
Innlevert: 13.01.2023
Sendt: 16.01.2023
Besvart: 20.01.2023 av olje- og energiminister Terje Aasland

Ane Breivik (V)

Spørsmål

Ane Breivik (V): Hvordan vil statsråden styrke effektbalansen i det norske kraftsystemet?

Begrunnelse

En utredning fra NVE av mai 2022 viser at vi går mot et mer effektbegrenset kraftsystem. Analysen viser at det norske effektbehovet vil kunne øke med mellom 2 og 6 GW fram mot 2030. I samme periode ventes det kun en moderat økning i tilgjengelig vintereffekt fra produksjon, på rundt 0,6 GW.
Tilgangen på effekt krever både en nasjonal, nordisk og nordeuropeisk tilnærming. Av momenter som kan bedre effektbalansen peker NVE særlig på å øke mengden tilgjengelig effekt på produksjonssiden, å redusere effektbehovet i topplasttimer, og bedre utnyttelse av det norske og nordiske kraftnettet.
NVE viser blant annet til at pumpekraft og effektutvidelser blir viktigere fremover. Slike investeringer blir mindre lønnsomme med regjeringens forslag om et høyprisbidrag på vind- og vannkraft.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: I årene framover forventes effektuttaket å øke med voksende elforbruk og elektrifisering. Som følge av dette ba Olje- og energidepartementet NVE, i samarbeid med Statnett, vurdere hvordan en større elektrifisering av Norge påvirker det samlede effektbehovet og kraftsystemets evne til å opprettholde kortsiktig balanse mellom forbruk og tilgang i kraftforsyningen. Rapporten til NVE og Statnett ble lagt frem sommeren 2022. En tydelig konklusjon fra rapporten er som representanten påpeker at vi går mot en strammere effektbalanse både i Norge og i Norden, som følge av økt elektrifisering, mer variabel kraftproduksjon og samtidig mindre bidrag fra ny regulerbar kraftproduksjon. Også Statnett i sin Kortsiktige markedsanalyse 2022 peker på effektknapphet som en særlig utfordring i årene som kommer. I rapporten fra NVE pekes det på økt forbrukerfleksibilitet, mer oppmerksomhet på energieffektivisering, nettforsterkninger og utbygging av mer kraft som tiltak som bør iverksettes for å imøtekomme en negativ effektbalanse mot 2030.
Regjeringen er allerede godt i gang med et temposkifte i byggingen av ny fornybar kraft og nytt nett. Vi har blant annet lansert en kraftfull satsing på havvind, gjenopptatt konsesjonsbehandlingen av vindkraft på land og styrket konsesjonsmyndighetene for å få ned saksbehandlingstiden. Mer uregulerbar kraftproduksjon og mer nett internt i Norge løser ikke nødvendigvis effektproblematikken. Jeg er derfor samtidig opptatt av å legge til rette for økt effektinstallasjon i norske kraftverk med reguleringsevne, og viser til at flere kraftprodusenter har slike planer. Til sammen vil disse planene bidra til mer produksjon på lang sikt, samtidig som økt effektinstallasjon i vannkraftverkene vil samspille godt med økt vindkraftproduksjon, ved at det blir mulig å holde tilbake vann når det er mye vind, og produsere vannkraft når det er lite vind. Samtidig mener jeg det er nødvendig å legge til rette for mer fleksibelt forbruk og for mer energieffektivisering som igjen kan bidra til å redusere effekttoppene.
Omfanget av effektutfordringen framover vil avhenge av hvor mye forbruket øker, og i hvilke deler av landet forbruksveksten kommer. Over hele landet står mange kunder i tilknytningskø, men det er stor variasjon i modenhet og realisme i de ulike planene. I første omgang er det viktig at vi nå får en bedre oversikt over disse planene. I tiden framover vil det også være viktig å ha en god dialog med NVE og Statnett om disse problemstillingene.